Skip to content
  • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
  • Menneskerettighetene
  • Barnekonvensjonen
  • Forsvarlige aktsomhetsvurderinger
  • Veileder for ansvarlig næringsliv
  • Om NMR AS
  • NMR AS vil respektere menneskerettigheter
  • Personvernerklæring
  • NMR sin aktsomhetsvurdering
  • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
  • Menneskerettighetene
  • Om NMR AS
Hjem
  • Search
Hjem
  • Search
  • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
  • Menneskerettighetene
  • Barnekonvensjonen
  • Forsvarlige aktsomhetsvurderinger
  • Veileder for ansvarlig næringsliv
  • Om NMR AS
  • NMR AS vil respektere menneskerettigheter
  • Personvernerklæring
  • NMR sin aktsomhetsvurdering

Dei som sei dei drøymer stort Ja, størst, aller størst Og best Vil oftast tilbake til ei tid Den beste tida Til glansdagane Og der vil dei vere Evig Reint Heilt Fullt

Flau bris eller stormfull mare?

La oss tenke oss at pandemien er bekjempet, og at en student går inn i en studentkantine der flere spiser og samtaler.  Studenten er en priviligert person med støtte fra […]

Er jeg aktsom nå?

Gjør vi? Dessverre trenger nok mange å reflektere mer over etikk, og øve mer på å kartlegge risiko for korrumperende mekanismer, innvirkning på mennesekrettigheter, dyrevelferd og miljøet. Hadde ikke vi […]

Vi leker ikke etikk

Eine året då eg og venane mine i stallgjengen ved Norsk Fjordhestsenter AS på Nordfjordeid skulle delta i noregsmeisterskapen i fjordhest midt på 90-talet ein gong, så tøffa vi oss […]

Sponsorat og samvit

2020 krasjkursar og stresstestar oss i å gjere om på historier om kven vi er og kva våre mange ulike verksemder og samfunn i verda kan og bør vere.

Ikkje ein disrupsjon vi ønska oss

Barns rettigheter til å beholde hele sin friske kropp, samt deres rett til personvern, må styrkes. Ytringsfriheten likeså. Jeg konkluderer med at Forskning.no og Kvartal.se med flere redaktører har rett. At Facebook tar feil. Men får vi rett? Da må vi stå sammen for å få det.

Kjære Mark. Lov å gjøre det, men ikke vise det?

Vi dominerer og endrer så mangt gjennom våre forestillinger, historier og påfunn. Sammen. Flere mennesker lever i dag enn antall mennesker som har levd og dødd før oss.

Hvorfor dominerer mennesker planeten jorden?

Seks smilende dukker som representrerer mennesker fra ulike deler av verden står foran en globus.

Artikkel 1. (Menneskeverd) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. I […]

Forslag til forbedring av menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen

Professor Remko Breuker åpner dokumentaren med å si at Nord-Korea ikke er en stat, men en bedrift, nærmere beskrevet som verdens største illegale bemanningsbyrå.

Er Nord-Korea verdens største illegale bemanningsbyrå?

Vennligst ta kontakt om du er interessert i å få hjelp til å utvikle kompetanse, forståelse, retningslinjer, rutiner, kultur, insentiver og motivasjon i din virksomhet som gjør dere tryggere på å kartlegge, prioritere og redusere risiko for mennesker.

Kurs for å utvikle evne og vilje til å respektere menneskeretigheter

Skjermbilde fra TV2-serien "Heksejakt".

Varslere tror på det gode og rettferdige i andre. Og overraskes av det grådige, kyniske og brutale. Og andres lojalitet til dem. Varslere lærer fort at det koster mye å prøve å rette opp urett om der ikke er vilje til det.

De brysomme og de irrelevante

I 1936 skrev Mordecai Gebirtig, født i 1877 i Krakow, Polen, "Undzer shtetl brent!" etter et pogrom i den polske byen Przytyk. Gebirtig var en jødisk folkedikter og låtskriver. I 1936 var vi fremdeles ikke kommet langt i det som ble et uhyrlig, brutalt og enormt stort og systematisk utført folkemord. I 1942 ble Gebirtig skutt og drept i sin hjemby Krakow. Hjembyen hans hadde blitt en ghetto, og han ble skutt av en nazist.

Det brenner

Å spille på avsky og avskymekanismer gjennom assosiasjoner til virus, smitte og dyr som ofte oppfattes som skadedyr, er noe som til slutt kan bidra til å utløse uhyrlige handlinger mot grupper eller enkeltmennesker, eller kanskje «bare» til lignende som jødeparagrafen. Noen få eksempler: flere folkemord, «rensing» av uønskede fra nasjoner, kriger og «heksejakt» på annerledestroende eller annerledes«værende» som utpekes til trusler eller syndebukker. Smitte og skadedyr har de fleste lært at må stenges ute eller tilintetgjøres. Retorikk som skaper slike assosiasjoner bør unngås.

Om farer og smittefare ved smitteanalogier om fordommer og hat

Hva betyr egentlig UNGPs? HRDD? mHRDD? BHR? Duty of vigilance? Aktomhet? NAPs?

Kort "ordliste" for næringsliv og menneskerettigheter

(Ironivarsel. Innlegget er også skrevet i affekt). Når mennesker med godt verna menneskerettar, og ein folkerett som har vore respektert dei siste 74 åra, manglar vilje og evne til å […]

Slepp likeverdsprinsippa! Hald rekka!

Diskrimineringsnemda har konkludert med at Bergen kommune ved Bergenhus barnevernsteneste har brote likestillings- og diskrimineringslova som følgje av diskriminering på grunn av etnisitet etter undersøkingar grunna bekymring for at ei […]

Prioritering av risiko for urett og diskriminering

Bøker og byster.

Menneskeheten har utviklet seg fra å opererere i mindre familiegrupper og stammer til å danne stadig større fellesskap og komplekse samarbeid. Vi mestrer det ved å skape fiksjoner som nasjoner, […]

Det var en gang et menneske. Med en historie.

Vi må ha hendene på rattet og styre aktpågivende, varsomt og hensynsfullt inn i en positiv fremtid - ikke sovne i baksetet og risikere å bråvåkne et uhyggelig sted. Photo by Morgan McDonald on Unsplash.com.

«Torbjørn Engene (67) (…) blir den første i Europa som mister kjøring til fordel for autonome lastebiler», melder Anlegg og transport. Volvo gjennomfører en teknologisk utvikling og et skifte som […]

Den første i Europa som mister arbeid til selvkjørende biler er norsk

Støtt høyrer vi høgrepartia love større valfridom om vi vel dei. Men det er parti som SV som truverdig vil fordele makt og ressursar jamnare. I kommune- og fylkestingsvalet er det viktig å merke seg at SV vil styrke demokratiet ved å etablere bydelsstyrer med direktevalde representantar, eigne budsjett og mogleikar til å avgjere lokale prioriteringar i byggesaker, velferds- og arealpolitikk.

Stem for meir demokrati

For fremtiden forventer jeg at en eller annen instans skal ha plikt til å til enhver tid ha nok vilje, evne, myndighet, ressurser og utstyr som trengs til å kunne gjøre adekvate forsøk på å identifisere art og kilde på sterk luftforurensing. Den utholdenhet og eventuelle kreativitet for å gjennomføre de undersøkelser som trengs, slik at man ikke gir seg før utslippets art og kilde er funnet, forventes også.

Det lukter friskt igjen. Men er alt i orden?

Eit sikringsnett som tek oss i mot om vi fell, og helst freistar å løfte oss til nye høgder, er godt for både mennesker, omstillingsevna og økonomien vår. Vi treng sterkare, spenstigare og meir finmaska sikringsnett. Meir velferd, meir tryggleik og meir fridom som vi kan nytte til å satse når vi må, og til å bidra med det vi kan når vi kan det.

Skjøn og grøn sekstimarsdag

Den tredje pilaren i FNs rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar handlar om å sikre at offer for menneskerettsbrot får tilgang til effektive klageordningar slik at dei om mogeleg kan […]

Forventningar til klageordningar

Hver gang du blir møtt med varmt blikk, kommer formen din mer og mer til syne. – Eirik Hørthe Blikkene våre er spekket med infomasjon. Vi kommuniserer noe også når […]

Mummimammas metode. Hvordan bruker du blikket ditt?

Tør vi å se oss rundt, stille spørsmål, løfte på steiner og åpne dører?

Kan det hende at frykt for å møte egen og andres skam, skyld, utilstrekkelighet, viljestyrte ignoranse, lidelse og brutalitet hemmer oss og vårt arbeid med respekt for og beskyttelse av menneskerettigheter?

Hemmende frykt for å møte skam, skyld, utilstrekkelighet, ignoranse, lidelse og brutalitet

Et stort antall nordkoreanere arbeider under slavelignende forhold og nordkoreansk kontroll i andre land. En dokumentar undersøkte en del av dette da en nordkoreansk sveiser brant ihjel under arbeid på et skip som ble bygget for det norske selskapet Kleven på et verft i Polen. Dette skjedde i Europa, i EU. Hvordan kan dette foregå?

Kjøper vi glansbilder, eller tar vi ansvar og gjennomfører aktsomhetsvurderinger?

Menneskerettighetsaktivist Ronnie Barkan overfalles, får en hånd holdt over munnen, legges i bakken og dras birt i Tyskland. Ronnie Barkan er en israelsk jøde som engasjerer seg fredelig for palestieneres rettigheter.

Fredelige virkemidler til støtte for menneskerettigheter, likeverd og folkerett knebles i Tyskland

En gruppe i Rødt stilte forslag om aldersgrense på 18 for omskjæring av gutter. Debatt og votering over forslaget om 18 års aldersgrense for omskjæring av gutter ble avvist på landsmøtet.

Rødt vil ikke gi gutter eierskap til forhuden sin

Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å bidra til respekt for menneskerettigheter. FN forventer dette gjennom FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (2011) og Norge forventer det gjennom […]

NMR AS – råd innen næringsliv og menneskerettigheter

Maleri fra Bibelen til Jean de Sy, ca. år 1355-1357. Abraham skjærer seg selv om.

I dagens Klassekampen håper jeg med dette innlegget å sparke i gang en konstruktiv debatt om hvor grensene bør gå for hvilke kulturelt motiverte (intim)kirurgiske inngrep som bør tillates eller […]

Hvor bør grensene for kulturelt motiverte (intim)kirurgiske inngrep gå?

Under årsmøtet til nye Vestland SV ble forslaget mitt om at nye Vestland fylke skal følge opp FNs veiledende prinsipper med en fylkeskommunal handlingsplan vedtatt. Her er det vedtatte forslaget […]

Nye Vestland SV vedtok å følge opp FNs veiledende prinsipper

Hva er en norm egentlig? En norm sier noe om forventninger til vår oppførsel, kan variere mye fra et fellesskap til et annet, og endre seg over tid. Normer kan […]

Kan vi bli like gode i menneskerettigheter som i fotball?

At nynorsken er vakker og ven, og kan uttrykkje mangt betre og sterkare enn bokmål ofte kan, det er sikkert. Eg vonar å verne denne språklege kulturskatten ved å bruke han mykje meir framover. Eg håpar fleire blir med på det - og ikkje minst at vi saman skal få verna menneskerettar endå betre - på alle språk og målføre. Ei av tilrådingane for å lukkast med dette arbeidet er nemleg å kommunisere med råka grupper på morsmålet deira.

Korleis ser framtida til nynorsken ut? Og har dette noko med menneskerettar …

– Kan vi klare det? – JA! – Hva må vi gjøre? – PRØVE! – OG ØVE! Det er kun opp til oss og vår evne til å samarbeide om […]

Kan vi klare å beskytte alle mennesker sine rettigheter?

Norges nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har utarbeidet en praktisk innføring til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Veilederen er en ikke-offisiell kortversjon av OECDs veileder utviklet av Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv […]

Veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv

Å stå i mot Hitler og nazismen.

Hvilke grupper tilhører du? Hvordan er gruppene dine sammensatt? Er noen av gruppene dine veldig ulike hverandre? Har gruppen blitt dannet basert på ulike samarbeid definert etter ditt bosted, din […]

Fellesskapsrus, lojalitet og djevelens advokat

Videokamera gjør opptak av mennesker.

De mistenkte for de bestialske, brutale og avskyelige drapene på danske Louisa og norske Maren i Marokko er tilsynelatende terrorister med tilknytning til eller sympati med IS. Stemningen i kommentarfelt […]

Hvordan reagere på terror og stå i mot frykt og avsky?

Nordahl Grieg forteller veldig godt historien om menneskeverd og hva som skaper fred. "Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred."

«Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred» – Nordahl Grieg

Telenor sitt utstyr ble misbrukt under drapene på rohingyaer. Hva visste de? Når? Hva kunne og burde de ha visst og gjort før og etter? Berørte klagere ber om at […]

Telenor og norske myndigheters ansvar og roller i Myanmar

Det er når vi tillater at for eksempel jødiske og muslimske guttebarn ikke skal ha fullstendige menneskerettigheter og rett til å beholde sine friske kropper intakte, at vi gjør veien kortere for farlig dehumanisering av jøder og muslimer, slik at de kan bli utsatt for folk som ikke vil ha dem i landet (eller enda verre). Det er ikke "oss og dem", men "vi", som skal gjelde. Men det gjelder kun om vi vernes likt av loven.

Alle skal ha fullstendige menneskerettigher

Fredag 19. oktober 2018 sto dette lille innlegget mitt på trykk og på nett hos Bergens Tidende. Tusen takk til BT for publisering. Jeg håper det er et lite bidrag […]

For sent for noen gutter. I tide for andre?

Aldersgrense 18 år for omskjæring uten medisinsk nødvendighet hadde kunnet redde denne svenske gutten fra alvorlige skade, som slik det fremgår, kan føre til at han mister deler av penis. Han er […]

Vi må alltid søke å redusere risiko for mennesker

Harari beskriver at for å få en populasjon til å hate en gruppe mennesker, så må man ikke bare «hijacke» fryktsystemet deres, men vekke følelser av avsky mot denne gruppen. […]

Avsky og avskyelige avskymekanismer

En eneste virksomhet, organisasjon eller menneske kan neppe «redde verden» fra all slags menneskeskapt urett i morgen, men alle kan gjøre noe. Når flere og flere samarbeider om og øver […]

Hvorfor og hvordan arbeide med respekt for menneskerettigheter?

Jeg husker at denne historien gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var liten, og i sommer fant jeg bladet igjen og leste det til våre barn. De fikk også […]

«Kan jeg ikke slå min egen sønn?»

Et samfunn som beskytter menneskerettighetsstandarden for alle individer, slik den er ment, kan ha et blomstrende mangfold innenfor de vide grensene som menneskerettighetsstandarden setter. Men hva gjør vi med ytringer, […]

Å stå i en skvis

Eksponentiell vekst i menneskers vilje og evne til beskyttelse av menneskerettigheter og miljøet hadde vært fint, og det er gjerne ikke umulig selv om det kan virke slik før det er gjort. Vi kan klare det. Men kun om vi vinner nok mennesker over til å bli med å stå opp for menneskerettighetsstandarden og miljøet.

Å vinne over noen versus å vinne noen over til

Hvordan forebygge og stanse folkemord?Dr. Gregory H. Stanton har beskrevet veien til folkemord som en prosess i ti stadier. Han skriver at: Stadiene er forutsigbare, men ikke ustoppelige. Forebyggende tiltak […]

Ti steg mot folkemord

Kvinne i svart niqab.

Historiker Yuval Noah Harari gjentok i forrige uke i et intervju med Al-Jazeera (fra 29.30) hvor viktig det er å skille mellom kulturalisme og rasisme. Det som står i kursiv […]

Forskjellen på kulturalisme og rasisme

Før sommerferien ble «Bergen – en aktiv fairtradeby. Strategi for etisk og rettferdig handel 2018 – 2022» enstemmig vedtatt i Bergen bystyre. Et viktig punkt i strategien handler om FNs […]

Menneskerettighetsby eller fairtrade-by?

Erna Solberg svinger pisken og truer de som arbeider med at de må arbeide lengre arbeidsuker – 43 timer – fordi hun mener mange arbeidsledige ikke vil eller kan(?) arbeide. […]

Mer arbeid slik vi kjente det er ikke løsningen for fremtiden

Det blir ikke mindre til deg om du byr andre fulle menneskerettigheter. Det blir «mer» til alle. Selv om de kan se ut som to magre fisker og fem brød, […]

Menneskerettigheter er ikke kake

Har vi universelle menneskerettigheter og rettssikkerhet om vi gjør unntak for noen? 50 000 dansker har nå signert borgerforslaget om gi alle barn det samme vernet mot alle typer omskjæring […]

Menneskerettigheter og likhet for loven krever kjønnsnøytralitet

Brit Shalom, den jødiske navne- og velkomstseremonien uten omskjæring, blir stadig mer populær. Her byr en fransk familie på et vakkert innblikk i seremonien. Gleden og stemningen smitter. Det eneste […]

Et vakkert innblikk i Brit Shalom – en velkomstseremoni uten omskjæring

Ervin Kohn, leder i det Mosaiske trosamfunn, sier Torp på «Torp» 5. mai 2018, hevder at et forbud mot omskjæring av guttebarn vil «sende signal om at jøder er uønsket […]

Hvordan vi rammer noe inn kan ramme mennesker

Berørt klager, vaarsler og menneskerettighetsaktivist Jonathon Conte taler.

Hva kan beskytte minoriteter mot overgrep og undertrykkelse? Mitt svar er praksis av beskyttelse av umistelige, udelelige og universelle menneskerettigheter for alle individer. Menneskerettighetsstandarden er både en norm, kultur og […]

Individet barnet er den minste og svakeste minoritet

Å la alle barn få samme vern mot omskjæring uten medisinsk gyldig begrunnelse står ikke i motsetning til religionsfriheten, men styrker religionsfriheten og menneskerettighetene for hver og en av oss. […]

I Norge kan vi tro på den ene eller den andre gud, …

Look over the wall.

Initiativ for etisk handel (IEH) har i denne PDF intervjuet Mark B. Taylor, seniorforsker ved Fafo – Institutt for anvendte internasjonale studier. Taylor regnes som ledende på aktsomhetsvurderinger med hensyn til […]

Hva er forsvarlige aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter?

SVs landsstyremøte vedtok lørdag 14. april 2018 å gå inn for 15 års aldersgrense for omskjæring av gutter, en svært viktig delseier for gutter, ,menneskerettighetene, medisinsk etikk, likeverd og likhet […]

Kjære, Apple. Vennligst gjør forsvarlige aktsomhetsvurderinger

Første setning i Artikkel 1 i menneskerettighetserklæringen lyder: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» JA! Dette tror jeg fullstendig på. Det er slik det skal […]

Født frie med like menneskerettigheter eller ikke?

Hvor går grensene for hva vi kan ytre? Store Norske Leksikon.: «Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn: Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet – kun ved […]

Hvor varsomme og aktsomme er vi egentlig?

Hvilke(n) flokk(er) er du del av? Det oppleves som at det norske samfunnet er ganske splittet i dag. Lider mange av usunn og uheldig tribalisme? I tilfelle tror jeg ikke […]

Om ordvalg, tankesett og tribalisme

Før samlet vi oss ved bålet om kvelden. Der fortalte vi historier, lo, gråt, utvekslet informasjon og idéer. I flokker med hierarkisk eller flat struktur. Noen historier skaper myter. Noen […]

Henger menneskerettighetsstandarden med på vår teknologiske og bioteknologiske utvikling?

Vil du bruke to minutter på fem spørsmål for å kartlegge interessen for informasjon og nyheter innen næringsliv og menneskerettigheter? Vennligst svar på denne anonyme* undersøkelsen.

Er du interessert i næringsliv og menneskerettigheter?

Yuval Noah Harari

Siden jeg lyttet til bøkene «Sapiens» og «Homo Deus» for omtrent et år siden, har jeg vært hektet på Yuval Noah Harari. Han er en historieprofessor og forfatter som systematiserer […]

Viktigst av alt er forestillingsevnen

Vi skaper historier, og historier former oss. Historiefortellere kan være alt fra musikere, til politikere, til predikanter og markedsførere – alt mulig. Historier beveger oss, spiller på og påvirker følelsene […]

Nyheter og falske nyheter før og nå

Yuval Noah Harari fikk taletid tre ganger på World Economic Forum i dag, en gang mellom Macron og Merkel. Her kan du lytte til ham. Han forteller oss at han […]

Vil fremtiden være menneskelig?

Her kommer et kort og røft notat jeg skrev mens jeg lyttet til strømming av #WEF18, World Economic Forum i Davos, sesjonen kalt «Putting Jobs Out of Work». Etter hvert […]

Størst av alt er frykten for å være irrelevant?

In a conversation during my business and human rights study, a fellow student brought up how architecture may reflect the standing of human rights in a society. Architecture makes us […]

Is the standing of human rights reflected in architecture?

Om vi tek bort, berre litt, av denne eine tanken din. Berre litt, her, ytst ute, så blir trua di i tråd med forestillinga om universelle menneskerettar. Vi treng ingen […]

Kom, så skal vi skjere deg litt om

De er forsvarsløse. De blir bundet fast. De får amputert deler av sitt friske kjønnsorgan. De får endret form og funksjon og får nedsatt evne til følelse og beskyttelse. Om […]

Du og jeg og #MeToo, #BoysToo og #MenToo

Del

FØLG

Menneskelig dominans

https://www.youtube.com/watch?v=uXy2UJ3TYlE

Næringsliv og menneskerettigheter

https://www.youtube.com/watch?v=BCoL6JVZHrA&list=PLr3IVtdPr92mKRS_8g_PwWcHtRU4Act5m

Menneskeskapte fiksjoner

Penger, nasjoner, lover, guder, menneskerettigheter, bedrifter og organisasjoner er alle eksempler på påfunn som muliggjør komplekse samarbeid mot ulike mål mellom store antall mennesker som er fremmede for hverandre.

Udelelige individer og ukrenkelige rettigheter?

Mennesker er realiteter som kan lide. Individet er den minste minoritet, og in-divid betyr udelelig. Menneskerettighetene er en fiksjon skapt for å beskytte hvert eneste menneske bare fordi det er et menneske. Rettighetene skal være universelle, udelelige og umistelige.

Mennesker i endring

Vi mennesker skaper og deler historier, endrer det meste rundt oss og forsøker å endre oss selv ustanselig. Vil vi klare å skape sterk nok tro på ansvarlige historier, standarder, normer, kultur og praksiser som ivaretar alle mennesker og økosystemene vi er avhengige av?

Mennesker og maskiner

Vi skaper kunstig intelligens som lærer av mønstre skapt av oss. Kunstig intelligens kan læres opp til journalistikk, rådgivning innen finans, å kjøre kjøretøy eller å stille diagnoser mer treffsikkert enn leger kan, men har også sine klare begrensninger. Vil vi lære kunstig intelligens å respektere og beskytte mennesker og miljøet? Skjønner vi betydningen av skjønn?

Organisering i nasjoner

Nasjoner er et påfunn som hjelper oss å samarbeide komplekst med veldig mange fremmede. I dag er vi organisert i rundt 200 nasjoner, mer eller mindre klart definerte og velfungerende. Nasjonene har felles utfordringer med tanke på trusler fra atomvåpen, forurensing, negative klimaendringer, farlige, smittsomme sykdommer og grov skjevfordeling av verdens ressurser og makt. Vil vi klare å samarbeide bedre som og sammen som nasjoner?

Min favoritt

Historiefortelleren jeg har lyttet mest til de siste årene er Yuval Noah Harari. Om du har lest eller lyttet til ham, så ser du nok at jeg setter stor pris på hans klare analyser.

Stater har plikt til å beskytte menneskerettigheter

– Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948).

– Barnekonvensjonen (1989/-90).

– FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (2011).

Næringslivet har ansvar for å repektere menneskerettigheter

– FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (2011) og Norges nasjonale handlingsplan for oppfølging av dem (2015).

For å unngå krenkelser av menneskerettighetene

– må vi gjennomføre forsvarlige aktsomhetsvurderinger.

© 2021 ONE WE .GLOBAL – Alle rettigheter

Powered by  – Designet med Customizr-temaet