Tomater og slaveri

Å utvikle norm, standard, system, organisasjon og kultur

Det er ca. 80 000 transnasjonale selskaper i verden i dag. Disse driver produksjon eller salg av varer og/eller tjenester i flere land. De er organisert med et hovedselskap i ett land, og har gjerne datterselskap i ett eller flere andre land. De har påvirkningskraft og ansvar for å repektere menneskerettighetene.

Det er kun seks år siden FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ble vedtatt, og kun to år siden utgivelsen av norges nasjonale handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper. Det er lett å forstå hvorfor næringlivet skal repektere menneskerettighetene, men hvordan man skal gjøre det er krevende.

Forankring

At selskaper skal arbeide seriøst med Human Rights Due diligence må først forankres i toppledelsen i selskapene. Deretter må hele organisjonen involveres, utdannes og ansvarliggjøres. 80 000 selskaper med 80 000 toppledere, enda flere mellomledere og ansatte, det blir mange mennesker som må forholde seg til dette, det. I tillegg kommer sivilsamfunnet, investorer, instanser hos myndighetene, journalister og andre interessenter.

Organisasjoner må gjerne utvides, omorganiseres og/eller videreutdannes for at noen skal arbeide spesielt dedikert med hovedansvar for dette arbeidet.

Endring må til. Læring og ansvarliggjøring må til. Det kan også ofte hende at noen må anerkjenne at de ikke har vært ansvarlige nok tidligere.

Å endre en organisasjon, en norm, standard, et tankesett, system eller en kultur er ikke gjort over natten. Å kreve endring fra samarbeidspartnere er kanskje enda vanskeligere. Men menneskerettigheter skal beskyttes, og forventningene til næringlivet er blitt skjerpet. Det er bare å brette opp ermene og starte endringen.

Et eksempel: Tomater og slaveri i Europa

Et stort antall flyktninger og migranter i Europa gjør det lett å utnytte billig arbeidskraft eller regelrett drive slaveri og menneskehandel. Dette gjør det kanskje også lett for noen å forsvare at man tilbyr bittelitt til de som ikke har noe.

I 2012 ble jeg oppmerksom på Europas tomatslaver etter en omfattende reportasje i Aftenposten. Siden har jeg ofte tenkt på dette mens jeg handler tomater, og jeg har antatt at de som arbeider med handel av tomater har blitt like opprørte og oppmerksomme på det samme som jeg har, og at de arbeider med å gjøre så godt de kan for å bekjempe slaveriet. Som Aftenposten skrev i reportasjen, så er ikke fenomenet nytt:

«…utnyttelsen av tomatplukkerne har kulturelle og historiske årsaker. Systemet med svarte og hvite bakmenn er over 100 år gammelt.»

Kunne dette vært unngått?

Med forsvarlige undersøkelser, Human Rights Due Diligence, av forholdene tomatene kommer fra, hadde importøren sluppet sjokket og ripen i lakken. FNs veiledende prinsipper gjør importøren ansvarlig for å respektere menneskerettighetene og for å utføre forsvarlige undersøkelser. Eventuelle undersøkelser gjort av importøren har ikke vært tilstrekkelige for å hindre menneskerettighetsbrudd i dette tilfellet.

Men det er flere med i tomatkjeden her. Og et mellomledd kan sjelden utrette mye alene.

Team up!

Man skal ikke behøve å stå alene i denne kampen. Bransjer og sektorer bør utvide sitt samarbeid og stå sterkt sammen som et lag. Importøren kan invitere andre importører, dagligvarekjeder, fagforeninger, handelsorganisasjoner og andre som har det samme ansvaret for å respektere menneskerettigheter med på laget, for å forsterke makten og påvirkingskraften sin. Importørens kunder, dagligvarekjedene, har også ansvar, makt og påvirkningskraft.

Dagligvarekjedene er store, mektige og ressurssterke i Norge. Det stilles gjerne enda høyere forventninger fra norske forbrukere, Norge og FN til at de gjør forsvarlige undersøkelser av hele deres leverandørkjeder og produsenter for å sikre at menneskerettigheter respekteres. Det er mulig at de ikke har stilt (sterke og tydelige nok) krav til sin importør. Dagligvarekjedene gjør ikke tilstrekkelig Human Rights Due Diligence dersom de ikke gjør undersøkelser langt utover sine nærmeste leverandører.

Blame Italy?

Italia, staten, har ikke oppfylt sin plikt til å beskytte menneskerettighetene til slavearbeiderne. Det er ikke lett å bedømme om Italia mangler vilje eller evne til å beskytte dem, det er gjerne en kombinasjon, men næringslivet har uansett et selvstendig ansvar for å repektere menneskerettighetene og for å påvirke andre til å gjøre det rette, også staten Italia.

Human Rights Due Diligence er et kontinuerlig arbeid og samarbeid. Det holder ikke alltid å stole på uttalte garantier fra forretningsforbindelser heller, det kan absolutt kreves at man bør reise for å gjøre undersøkelser selv, eller at man allierer seg med andre som kan gjøre undersøkelser på stedet uten at man risikerer å kun bli vist et arrangert glansbilde. Man må være oppmerksom på at mye og mange kan korrumperes, også inspektører som gir inntrykk av å ha de beste intensjoner.

From «naming and shaming» to «knowing and showing» and «faming»

Aktivisme som navngir og skjemmer ut profitører på menneskerettighetsbrudd har en effekt. Men det er vel så viktig å bidra til å vise hvordan man kan bidra til nødvendig endring, samt å vise forsåelse for at det kan ta noe tid å lykkes.

Å dele erfaringer om hvordan man både har mislykkes og lykkes viser at man mener alvor og kan hjelpe andre til å lykkes. Målet er å bidra til å beskytte mennesker, og ett selskap kan gjøre lite. Å utvikle og utvide samarbeid med andre er nødvendig.

Should I stay or should I go?

Å trekke seg ut av farlige forbindelser kan være fort gjort og riktig, men det kan være mer ansvarlig og bedre for de som til syvende og sist blir utsatt for menneskerettighetsbrudd om et ansvarlig selskap ikke går, men blir, og krever og bidrar til endring.

Jeg håper å følge denne saken om slavetomatene fremover, for å se på hvilke tiltak som blir satt i verk for at selskapene involvert for å få italienske tomater til norske (og andre) bord på en måte der menneskerettighetene respekteres. Kanskje næringslivet kan støtte tomatplukkerne i arbeid med å danne arbeidstakerorganisasjon?

Når noe kommer til overflaten i tomatbransjen i Italia… hva med olivenbransjen? Hva med Hellas?

Det er naturligvis ikke kun importøren av tomater fra Italia til Norge som må gjøre noe. Flest mulig, helst alle som har noe med jordbruksproduksjon og høsting av jordbruksprodukter i land med høy andel flyktninger slik som i Italia, må samarbeide for å få bukt med slaveriet og utnyttelsen av flyktninger til Europa. Det er helt sikkert viktig å se ut over denne sektoren også. Man må huske på så mangt: hvem lager emballasjen tomatene fraktes i? Hvem vasker kontorene og lokalene til de du samarbeider med? Hvem rengjør rommet ditt på hotellet du bruker å bo på? Samarbeid, samarbeid, samarbeid – samarbeid, oppmerksomhet, handling, støtte, insentiver, kompetanseutvikling, systemer og øvelse må til.

  • 1
  •  
  •  
  •  
  •  
    1
    Share