Avsky og avskyelige avskymekanismer

Harari beskriver at for å få en populasjon til å hate en gruppe mennesker, så må man ikke bare «hijacke» fryktsystemet deres, men vekke følelser av avsky mot denne gruppen. Gjennom historien ser man at det om og om igjen har lykkes å skape så sterk avsky mot grupper av mennesker at folkemord og andre grove undertrykkelser og overgrep har blitt begått.

Yuval Noah Harari og Natalie Portman, snakket om avsky her, fra 1.04:

Følelse av avsky har vært og er viktig for vår overlevelse, da vi for eksempel vil holde avstand til ekskrementer, betente sår, sykdom, lik, kakerlakker, rotter, råtten mat og andre potensielle kilder til smitte. Men vi pleier likevel syke, bytter bleier på barn, eldre og pleietrengende, og tørker rennende neser. Vi lærer oss både å avsky potensielle trusler, og å håndtere dem på fornuftige, ansvarlige og omtenksomme måter.

Oppdagelsen av at man kan skape avskymekanismer mot andre grupper av mennesker ved å fremstille dem som skadedyr, sykdommer som kreft, som urene og kilder til forurensning, er det svært viktig å forstå og slå ned på. Til og med store grupper av mennesker, som kvinner, har ofte blitt sett på som urene eller kilder til forurensning. Av slike grunner har de for eksempel blitt nektet å bli ledere, kanskje spesielt religiøse ledere i de største religionene.

– Noen vil for eksempel ikke håndhilse på kvinner, sier Portman. Ja, sier Harari, og legger til at dette er en farlig hijacking og manipulasjon av avskymekanismer i hjernen. Det finnes ekte forurensning i verden, men kvinner er ikke kilder til forurensning!

Slike mekanismer har utspilt seg uhyrlig og i stor stil lenge før vi fikk den store verdsveven og kommunikasjonskanaler som kan distribuere skreddersydd informasjon til klart definerte målgrupper, til og med ganske treffsikkert på individnivå. Det haster stadig med at vi øker vår forståelse for hvorfor vi føler avsky, og hvordan vi håndterer slike følelser på ansvarlige måter.

Det er viktig å gjøre ansvarlige avsjekker med tanke på hvordan vi både tolker budskap fra andre, og å tenke gjennom hvilke budskap vi sender fra oss eller støtter. Generaliserende gruppetenkning kan være både nyttig, godartet og på en i det store bildet riktig måte synliggjøre overrepresentasjon av noe i en gruppe sammenlignet med en annen gruppe, men kan også bli misbrukt til å vekke avsky, frykt, dehumanisering og demonisering av en gruppe mennesker. Vi må aldri stoppe med å kritisere kritikkverdige idéer, meninger og praksiser som bidrar til lidelse for mennesker, men vi må alltid passe på at vi ikke kritiserer mennesker på måter som kan bidra til å utsette dem for lidelse og menneskerettighetskrenkelser.

Gårsdagens nyhetsbev fra Filter Nyheter, brakte en gledelig nyhet om at andre rettsinstans i Finland har stadfestet  forbudet mot den nazistiske organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen», etter en tingrettsdom fra november 2017. Begrunnelsen for forbudet er blant annet at organisasjonen idealiserer fascisme og antisemittisme, krenker seksuelle minoriteters rettigheter og rangerer ulike raser. Retten vektla også at medlemmer er dømt for vold i forbindelse med DNMs aktiviteter, samtidig som det ikke leder til ekskludering fra organisasjonen, men tvert imot aksept eller godkjenning av voldshendelsene.

Det var politiet som ba om forbudet, og jeg synes dette er en veldig velkommen og sårt trengt håndhevelse av lover som skal beskytte mennesker mot bevegelser og ideologier som skaper avsky og farlig gruppentenkning.

Deres meninger er avskyelige, men vi må passe oss for å ikke ende opp med å avsky disse menneskene på en farlig måte. Deeyah Khan vant sin andre Emmy i går, for dokumentaren «White Right: Meeting the Enemy». Denne dokumentaren, samt hennes «Jihad: A Story of the Others», ser, møter og til og med bidrar til å «omvende» noen mennesker som hadde avskyelige og farlige meninger. Den førstnevnte dokumentaren ser du på NRK nå.

Deeyah har også lært meg det afrikanske ordtaket om at «dersom de unge ikke blir inkludert i landsbyen, så vil de brenne den ned for å få kjenne varmen fra den». Inkludering er enormt viktig, også når det er svært vanskelig.

Det slår meg forøvrig at appell til ulike følelser knyttet til avsky ofte er i sentrum i underholdningsindustrien. Det kan nok si en del om hvor tiltrukket vi er av å reflektere rundt avskyelige menneskelige handlinger. På godt og vondt. 

 

  •  
  •  
  •  
  •  
  •