Vi må ha hendene på rattet og styre aktpågivende, varsomt og hensynsfullt inn i en positiv fremtid - ikke sovne i baksetet og risikere å bråvåkne et uhyggelig sted. Photo by Morgan McDonald on Unsplash.com.

Den første i Europa som mister arbeid til selvkjørende biler er norsk

«Torbjørn Engene (67) (…) blir den første i Europa som mister kjøring til fordel for autonome lastebiler», melder Anlegg og transport.

Volvo gjennomfører en teknologisk utvikling og et skifte som er forventet og sannsynlig fornuftig og effektiviserende på flere viktige måter. Volvo betyr «jeg ruller» på latin. Og Volvo ruller inn i fremtiden.

Engene rammes. At han er i en alder der han kan pensjonere seg hjelper kanskje noe på det ufrivillige skiftet, men det svir naturligvis likevel.

Vi må ha hendene på rattet og styre aktpågivende, varsomt og hensynsfullt inn i en sunn fremtid – ikke sovne i baksetet og risikere å bråvåkne et uhyggelig sted.

Bilen pensjonerte en gang hesten. Og med det, mange stallmestere og hovslagere. Vi har erfart slike endringer lenge. At kjøretøy uten sjåfør eller mannskap om bord vil ta jobben fra mange har mange ventet lenge, og nå skjer det, i Brønnøysund i Norge.

Maskiner vil fortsette å gjøre mennesker overflødige og irrelevante til utførelse av stadig flere arbeidsoppgaver, og det sannsynlig i en enda større fart og i mange flere bransjer og deler av verden på samme tid enn vi har sett tidligere.

Dette er på mange måter flott. Men vi er nødt til å omorganisere og endre ikke bare personene som blir utkonkurrert som arbeidere i dette skiftet, men også hvordan vi som samfunn tar omstillingskostnader og ser på alt fra hva som kan tilbys av videreutdanning og omskolering, til stønader som borgerlønn, til hva skiftet har å si for innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift til felleskassa, til hvordan vi ser på hvordan vi skal skille mellom hvilket arbeid som kvalifiserer til inntekt og ikke i fremtiden.

Sekstimersdagen, mer rettferdig fordeling av eksisterende arbeid, og livsstilsendringer i takt med mer fritid og lavere unødig forbruk av enkelte ressurser, er antagelig en del av svaret på globale utfordringer som denne, samt med tanke på bærekraft og klimaendringer.

Å ha arbeid er en menneskerettighet som står i artikkel 23. Vi har til og med rett til fritt valg av yrke. Men om arbeid i høy grad er markedsstyrt uten særlig rom for nåde, så er ikke disse rettighetene lette å oppfylle for statene.

Menneskerettighetene artikkel 23.
Jeg er forøvrig for å endre «ham» og «hans familie» til «vår familie» og «oss selv» i punkt 3.

Å straffe virksomheten Volvo for tap av arbeidsplasser er nytteløst og lite fremtidsrettet. Det kan i beste fall gi en kortvarig lindring for noen få som vil miste jobben, i alle fall slik de kjente den. Dette teknologiske skiftet utspiller seg, og Volvo er neppe alene om å rulle gjennom det. Samfunnet ellers må ha vilje og evne til å rulle med det – forsøke å holde noenlunde tritt – og helst ligge et hakk foran i løypen for å kunne forebygge arbeidsledighetslidelse for mennesker og tap for samfunnet.

Spesielt politikere, arbeidere, fagbevegelsen og vi deltakere i demokratiet vårt må på banen og sørge for at vi på andre måter ruller gjennom dette skiftet på trygge, verdige og anstendige måter med omtanke for hverandre og øyne og ører åpne for muligheter og utfordringer.

Virksomheter har et ansvar for å bidra gjennom å være åpne om endringer de skaper, slik at samfunnet ellers kan innrette seg best og raskest mulig etter dette. Men selv om arbeid er en menneskerettighet som skal respekteres av næringslivet og beskyttes av stater, så er det neppe gunstig å stagge virksomheters teknologiske utvikling som kan gjøre oss mer effektive og øke både kvalitet og sikkerhet for å stanse eller utsette at noen typer arbeid ikke lenger skal utføres av mennesker.

Større vilje og evne til åpenhet, utvikling, samarbeid og rettferdig fordeling etterlyses. Et samfunn der mange blir tildelt roller som irrelevante byrder i økonomiske perspektiver er svært usunt både for den enkelte og samfunnet som helhet.

Vi må ha hendene på rattet, blikket rettet konsentrert fremover og vekslende kikke både i bak- og sidespeil. Vi må styre aktpågivende, varsomt og hensynsfullt inn i en positiv fremtid, ikke risikere at vi sovner i baksetet og bråvåkner et uhyggelig sted.

Vi må ha hendene på rattet og styre aktpågivende, varsomt og hensynsfullt inn i en positiv fremtid - ikke sovne i baksetet og risikere å bråvåkne et uhyggelig sted. Photo by Morgan McDonald on Unsplash.com.
Photo by Morgan McDonald on Unsplash.com.