Du og jeg og #MeToo, #BoysToo og #MenToo

De er forsvarsløse. De blir bundet fast. De får amputert deler av sitt friske kjønnsorgan. De får endret form og funksjon og får nedsatt evne til følelse og beskyttelse. Om de i tillegg blir opplært til å tro på myten om at omskjærte er immune mot seksuelt overførbare sykdommer, står de også i større fare for å bli rammet av sykdom senere.

Vi er alle skyldige
Jeg og du og vi to. Som borgere i demokratiet og rettsstaten Norge. En stat med plikt til å beskytte hvert eneste individ sine menneskerettigheter. Et ganske velfungerende demokrati der de fleste av oss bruker stemmeseddelen.

Politikere har hovedansvaret
Dessverre driver mange folkevalgte ignorering og trivialisering av omskjæring av barn. Av noen barn. Kjønn og kulturell tilhørighet spiller nemlig en stor rolle for flere av våre folkevalgte. En rolle som trumfer gunnleggende prinsipper i en rettstat.

Dermed skjærer de om både våre universelle, umistelige og udelelige menneskerettigheter, likeverd, likestilling, medisinsk etikk og likhet for loven.

Fagmiljøer og folk flest står opp for å verne guttene
Faglige miljøer innen helse og omsorg for barn har tatt guttenes side og ønsker en aldersgrense på kroppsmodifikasjonen forhudsamputasjon på 18 eller 16 år. Folkeopinionen i både Norge og Danmark mener med stort flertall at gutter må få samme beskyttelse mot omskjæring som jenter. At gutter skal ha rett til å bestemme over sin egen friske kropp på akkurat samme måte som alle andre har det.

Hvorfor velger politiske ledere bort grunnleggende prinsipper?
#MeToo-bevegelsen har avdekket mange svik av varslere og ofre for seksuell trakassering. Flere ledere viser at de ikke har ønsket eller maktet å gjøre det riktige – å stå opp for de som er begått urett og la den som har begått urett bli stilt til ansvar og mulig miste tillit, privelegier og maktposisjon – eller bare endre sin atferd som gjør andre urett.

Politisk taushet, motvilje og ukunnskap
Som intaktivist, en aktivist som engasjerer seg for alle barns rett til å beholde friske kjønnsorganer intakte, er jeg dessverre ikke overrasket. Siden en gutt blødde ihjel etter omskjæring i Oslo våren 2012, har jeg regelmessig tatt til orde for gutters rettigheter. Han ville snart ha fylt seks år om det ikke hadde blitt ble besluttet av noen at hans friske kropp trengte kirurgi og amputasjon.

Det mangler ikke ofre
Det skorter ikke på verken gutter som har dødd eller lidd alvorlige komplikasjoner etter omskjæring, eller menn som har blitt omskjært som barn som klager og taler guttenes menneskerettighetssak. Likevel er mange politikere tause eller motvillige til å gi gutter den samme beskyttelsen som alle andre har.

Hvorfor?

Konsekvensene av å beskytte guttene vil kun være at noen voksne må tilpasse seg og «omskjære» forestillingene sine noe, slik at de respekterer menneskerettighetene.

Det må voksne tåle
Jøders navnemarkering uten omskjæring, brit shalom (mulig et ganske «kjært barn» siden det har flere navn), er etablert og blir stadig mer populært verden over. Brit shalom respekterer at personen som voksen kan avgjøre selv om han ønsker å ofre en del av penis for sin egen – og ikke andres – tro.

Reduksjon av risiko
Ved omskjæring av voksne er risiko for komplikasjoner, traumer og urett betydelig redusert. På en voksen er det mulig å beregne hvor mye hud man kan amputere, samt å gi effektiv smertelindring. Små barn tåler smerte, blodtap og infeksjoner dårligst av alle. Tilknytningsprosessen mellom barn og foreldre blir også forstyrret når babyen har det vondt og foreldrene blir ekstra stresset og må drive smertefullt sårstell ved hvert beleiskift.

Forebygging
Når man er blitt omskjært som liten blir dette «normalen» for barnet. Når forhuden er amputert må penishodet endre seg fra å være en indre til å bli en ytre struktur. Omskjærte menn forteller om at de har trodd at ubehag eller smerte under urinering, pubertet, ereksjon og sex er normalt. Noe alle har. Dermed har de ofte ikke søkt hjelp.

Med økt informasjon og kommunikasjon over internett faller omskjæringsratene, samt at flere menn og barn får hjelp. Men forebygging er viktig. Forebygging betyr enormt mye. Og her er våre folkevalgte sentrale.

Perspektiver
Politikeres svik av guttene fortjener oppmersomhet og handling. I disse dager raser mange over at en kvinne på 38 og en gutt over den seksuelle lavalder har hatt sex som var frivillig fra begge parter, mens det er greit å amputere forhuden til smågutter. Det er ikke bare lov, men også sponset av skattekronene til hver enkelt av oss. Det er vanskelig å forstå og gjør oss alle medskyldige i brudd på barns rettigheter.

Helse- og omsorgsdepartementet skal tilby helse og omsorg
De skal bruke skattepengene våre til å gjøre syke friske og ikke friske barn til pasienter. Barna våre fortjener vårt sterkeste vern, og voksne må kunne tilpasse seg menneskerettighetene. Staten har plikt til å beskytte oss alle likt.

Næringslivet har også ansvar
Staten forventer til og med at næringslivet skal respektere menneskerettigeter og utføre aktsomhetsvurderinger for både egne og forretningsforbindelsers operasjoner med hensyn til menneskerettighetene. Siden de fleste leger ikke vil utføre omskjæring av barn har det blitt en praksis utført av private helseforetak, og i tillegg kjøpes det inn utstyr brukt til omskjæring. Skjøtter næringslivet ansvaret sitt?

Norge mangler ikke evne, bare vilje
Det forventes av FN at næringslivet skal respektere menneskerettighetene selv om en stat mangler vilje eller evne til å beskytte menneskerettighetene. Men har næringslivet samvittighet og vilje til å drive omskjæring av barn? Hva om en gutt til dør eller lider alvorlige komplikasjoner? Det skjer regelmessig i USA.

Vil næringslivet gå lenger enn staten sin uvilje til å beskyte gutter mot omskjæring?
Hva med fremtidige søksmål fra gutter som har blitt omskjært ved din private klinikk? Hva med risiko for boikott-kampanjer mot praksisen din som protest fra sivilsamfunnet og markedet ditt? Næringslivet har et selvstendig for å beslutte om de vil tilby omskjæring selv om staten bidrar til å betale for den. Den seriøse tatoveringsbransjen har både i samarbeid tatt et selvstendig ansvar, samt at de ønsker lover som beskytter barn mot å tatovere seg. Det står det respekt av.

Stat, næringsliv og sivilsamfunn sammen for menneskerettighetene
FN ruster oss enda bedre til samarbeid om respekt og beskyttelse for mennesekerettighetene med de veiledende prinsippene for næringsliv og menneskerettigheter. FN forventer at alle aktører i stat og næringsliv vet om sin påvirkning på menneskerettighetene, tilrettelegger for og tar i mot klager og bekymringsmeldinger, samt handler for å beskytte og respektere dem.

Vedtatt, rigget og klart, men ganske ubrukt?
Norge, ved Utenriksdepartementet, har utviklet både handlingsplan for implementering av FNs veiledende prinsipper og gitt mandat til opprettelse av vårt nasjonale kontaktpunkt slik at klager kan behandles. Jeg oppfordrer sivilsamfunnet til å lære mer om og bruke disse til å holde både stat og næringsliv ansvarlige for respekt og beskyttelse av menneskerettighetene, samt å bruke ytringsfrihet og -ansvar for å tale guttenes sak.

  • 3
  •  
  •  
  •  
  •  
    3
    Shares