Seks smilende dukker som representrerer mennesker fra ulike deler av verden står foran en globus.

Forslag til forbedring av menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen

Artikkel 1. (Menneskeverd) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

I artikkel 1 synes jeg brorskapet bør utgå, og at siste setning bør lyde: De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i slektskapets ånd. På engelsk kan «brotherhood» endres til «kinship». Og så vil jeg nevne at Yuval Noah Harari har tatt i bruk ordet sapienship.

Artikkel 25. (Levestandard)
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 25 har heller ikke hengt med i likestillingen mellom kvinner og menn. Jeg foreslår å endre artikkelen til:

  1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for egen og nær families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold man ikke råder over.
  2. Barn og barns hovedomsorgsperson har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Ellers mener jeg noe bør sløyfes i barnekonvensjonen artikkel 20, punkt 3. Kafala etter islamsk lov er noe jeg forbinder med slavearbeid eller at man tar inn mennesker som tjenere i husstanden sin mot kost og losji. Det kan hende jeg har altfor negative assosiasjoner til ordet, men islamsk lov, altså religiøs lov, er også problematisk.

Artikkel 20 – Foreldreløse barn
1. Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten.


2. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn.

3. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.


Videre er det noen artikler jeg mener vi bør bruke mer aktivt og bevisst mens vi ser nærmere på en del mer moderne utfordringer og problemer som er høyst aktuelle i dag. Her er en kort kommentar til fire av dem:

Artikkel 12. (Privatliv)
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 12 blir kraftig utfordret av den massive datainnsamling vi blir utsatt for med utviklingen av internett , såkalt sosiale medier, og ulike typer sporing, for eksempel over hvor vi befinner oss, parkerer og lignende. Vi filmes også av alt fra parkerte Teslaer, til kameraer som er aktive og utbredte nær sagt hvor som helst for eksempel i Kina eller okkuperte palestinske territorier, til smittesporingsappen i Norge under koronapandemien.

Artikkel 18. (Religionsfrihet)
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 18 mener jeg bør inneholde et tillegg om at religiøse ritualer ikke må skade eller endre barn sine kropper, for å gi alle barn likeverdig vern mot rituell/sosial/tradisjonell omskjæring.

Artikkel 22. (Sosial og økonomisk trygghet)
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23. (Arbeid)
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 22 og 23 er høyst aktuelle med tanke på at mange blir irrelevante, ukvalifiserte eller til overs i arbeidslivet slik vi hittil har definert hva som er inntektsgivende arbeid eller ikke. At mange reiser fra sine familier og samfunn til andre land i lang tid for å arbeide er også noe som har mange negative konsekvenser. (Universell) borgerlønn – nasjonalt og globalt -, samt reelle og ikke altfor dyre og krevende muligheter til omstilling og videreutdanning, kanskje flere ganger i løpet av livet trengs.

Vi har det på mange måter veldig bra, men likevel er mange for eksempel deprimerte. Flere har varslet om dette lenge, og jeg mener vi må tenke nytt om hvilket arbeid vi kvalifiserer som inntektsgivende og ikke, samt hvordan vi fordeler det.

Seks smilende dukker som representrerer mennesker fra ulike deler av verden står foran en globus.
Menneskerettigheter 2.0?