Forslag til forbedring av menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen

I artikkel 1 synes jeg brorskap bør utgå, og at siste setning bør lyde: De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i slektskapets ånd. På engelsk kan «brotherhood» endres til «kinship». Og så vil jeg nevne at Yuval Noah Harari har tatt i bruk ordet sapienship.

Artikkel 25 har heller ikke hengt med i likestillingen mellom kvinner og menn. Jeg foreslår å endre artikkelen til:

  1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for egen og nær families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold man ikke råder over.
  2. Barn og barns hovedomsorgsperson har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Ellers mener jeg noe bør sløyfes i barnekonvensjonen artikkel 20, punkt 3. Kafala etter islamsk lov er noe jeg forbinder med slavearbeid eller at man tar inn mennesker som tjenere i husstanden sin mot kost og losji. Det kan hende jeg har altfor negative assosiasjoner til ordet, men islamsk lov, altså religiøs lov, er også problematisk.


Videre er det noen artikler jeg mener vi bør bruke mer aktivt og bevisst mens vi ser nærmere på en del mer moderne utfordringer og problemer som er høyst aktuelle i dag. Her er en kort kommentar til fire av dem:

Artikkel 12 blir kraftig utfordret av den massive datainnsamling vi blir utsatt for med utviklingen av internett , såkalt sosiale medier, og ulike typer sporing, for eksempel over hvor vi befinner oss, parkerer og lignende. Vi filmes også av alt fra tilfeldig parkerte Teslaer, til kameraer som er aktive og utbredte nær sagt hvor som helst for eksempel i Kina eller okkuperte palestinske territorier.

Artikkel 18 mener jeg bør inneholde et tillegg om at religiøse ritualer ikke må skade eller endre barn sine kropper, for å gi alle barn likeverdig vern mot rituell/sosial/tradisjonell omskjæring.

Artikkel 22 og 23 er høyst aktuelle med tanke på at mange blir irrelevante, ukvalifiserte eller til overs i arbeidslivet slik vi hittil har definert hva som er inntektsgivende arbeid eller ikke. (Universell) borgerlønn – nasjonalt og globalt -, samt reelle og ikke altfor dyre og krevende muligheter til omstilling og videreutdanning, kanskje flere ganger i løpet av livet trengs.

Vi har det på mange måter veldig bra, men likevel er mange for eksempel deprimerte. Flere har varslet om dette lenge, og jeg mener vi må tenke nytt om hvilket arbeid vi kvalifiserer som inntektsgivende og ikke, samt hvordan vi fordeler det.

Hva tenker du?