Tør vi å se oss rundt, stille spørsmål, løfte på steiner og åpne dører?

Hemmende frykt for å møte skam, skyld, utilstrekkelighet, ignoranse, lidelse og brutalitet

For å følge opp og handle i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, anbefales åpenhet, aktiv kommunikasjon og samarbeid på kryss og tvers av det meste. Men er det flere enn jeg som er redd vi sitter for mye på hver vår lille tue og brenner inne med mye som er (livs)viktig?

Hva bør vi gjøre for å øke takten vår innen fremming og oppfølging av prinsippene? Hvorfor virker det som at altfor mange ikke kjenner til dem eller forholder seg aktivt til dem?

Kan det hende at frykt for å møte egen og andres skam, skyld, utilstrekkelighet, viljestyrte ignoranse, lidelse og brutalitet hemmer oss og vårt arbeid med respekt for og beskyttelse av menneskerettigheter? 

Slikt tynger og kan være tøft å bearbeide. Det kan være vanskelig å parkere kjennskap til slikt om man først har plukket det opp og begynt å bære på det.

Hvem har ikke opplevd ubehag og usikkerhet i møte med slikt? Og hva med beregning av risiko for å avdekke kompliserende faktorer som kan svekke lønnsomhet eller skape fare for ekslusjon fra et samarbeid du trenger for å nå et mål du har lovet noen å nå?

Det er avgjørende at vi skaper større, trygge fellesskap som står støtt i de formelle og uformelle normene som næringsliv og menneskerettigheter innebærer. 

Hittil har jeg følt en del ensomhet innen feltet, og det kan resultere i misantropi og følelse av håpløshet. Men det går ikke, for dét har vi ikke råd til. Ikke når kostnaden vi i tilfelle må betale er menneskelig lidelse.

Arbeidet med prinsippene fra 2011 har knapt startet. Heldigvis går det smått om senn mot at de blir gjort obligatoriske i flere jurisdiksjoner. Dette vil gjøre at mange må gjøre noe, og kreve at andre gjør noe for å sikre at de eller deres forretningsforbindelser ikke krenker menneskerettigheter.

En snøball kan begynne å rulle og raskt vokse seg mye større og sterkere. En beslutning om å gjøre oppfølging av prinsippene obligatoriske i EU vil bety mye. Arbeid med dette er under utarbeidelse, og det er heldigvis mange virksomheter som etterspør formelle lover som holder dem selv og andre er ansvarlige for å arbeide i tråd med prinsippene.

Terskelen for å sette i gang med menneskerettslig ansvarlighet er lav. Det er mye mer tilgivelig å prøve å gjøre noe riktig og kanskje ikke lykkes umiddelbart enn å velge å la være å vite, tale eller handle.