Look over the wall.

Hva er forsvarlige aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter?

Initiativ for etisk handel (IEH) har i denne PDF intervjuet Mark B. Taylor, seniorforsker ved Fafo – Institutt for anvendte internasjonale studier. Taylor regnes som ledende på aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter i Norge. I 2012 satt han som ekspert i oppdrag for det Europeiske nettverket European Coalition for Corporate Justice (ECCJ) i utarbeidelsen av rapporten ”Human Rights Due Diligence: the Role of the State”.

Forsvarlige aktsomhetsvurderinger handler om kartlegging og håndtering av risiko

Med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (FNVP, 2011) og Norges nasjonale handlingsplan for for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (2015), er det forventet at hver eneste virksomhet tar ansvar for å aktivt ta grep som sikrer at de kan vite om sin innvirkning på menneskerettigheter, og ikke bare tro og håpe, at de ikke krenker noen sine menneskerettigheter.

«Med aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter mener vi metoden eller prosessen som bidrar til at bedriften ikke krenker andres rettigheter,» sier Mark Taylor til IEH (PDF side 04).

«Aktsomhetsvurdering med hensyn til menneskerettigheter er basert på en definisjon av næringslivets samfunnsansvar som betyr at enhver bedrift er ansvarlig for konsekvensene av egen virksomhet. FNs Guiding Principles on Business and Human Rights slår fast at bedriften bærer ansvaret for at egen virksomhet, og samarbeidspartnernes, ikke skader menneskers rettigheter. Prinsipielt sett skal bedriftene respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner for arbeidstakere. Fordi næringsaktivitet er så mangfoldig, kan en rekke forskjellige rettigheter bli berørt.»

Forsvarlige aktsomhetsvurderinger er altså metoder og prosesser som er nødvendige for at:

  1. Stater skal kunne beskytte menneskerettigheter
  2. at virksomheter tar ansvar for å respektere menneskerettigheter
  3. og at begge skal kunne forebygge, stanse, dempe og rette opp krenkelser av menneskerettigheter.

Retningslinjer og praksis

Første steg er at toppledelsen vedtar, forankrer og gjør det som skal til for at organisasjonen har nødvendig kompetanse og resurser å gjøre forsvarlige aktsomhetsvurderinger. Kartlegginger, prioriteringer og tilpasninger, samarbeid, målinger, rapportering og kommunikasjon må deretter implementeres.

I et hefte fra Etisk handel oppsummeres suksessfaktorer slik:

Suksessfaktorer for forankring

  • Mandat fra toppledelsen/styret
  • Definer oppgaver og still klare forventninger
  • Fordel roller, ansvar og ressurser
  • Vedta etiske retningslinjer og kommunisere disse internt og til leverandører
  • Integrer aktsomhetsvurdering i kjernevirksomheten og beslutningstakingen

Suksessfaktorer for kartlegging

  • Utarbeid leverandørkjedekart og interessentkart
  • Kartlegg leverandørdatabasen for å velge ut prioriterte leverandører
  • Rådfør deg med interessenter for å kartlegge faktiske og potensielle konsekvenser
  • Bli enige om tiltak og iverksett dem for å redusere, unngå eller rette på konsekvenser

Suksessfaktorer for tilpasning

  • Gjennomgang av egen forretningspraksis
  • Identifikasjon av tiltak for å redusere, unngå eller rette opp negative konsekvenser
  • Overvåking av effekten av igangsatte tiltak

Suksessfaktorer for samarbeid

  • Identifikasjon av partnere
  • Enighet om iverksatte tiltak for å unngå, redusere eller rette opp konsekvenser
  • Overvåkning av effekten av iverksatte tiltak
  • Oppbygning av tillit hos leverandørene

Suksessfaktorer for måling, rapportering og kommunikasjon

  • Måle tiltakene som er iverksatt for å redusere, forhindre og rette opp negative konsekvenser
  • Rapportere om måloppnåelse og effekt av tiltak
  • Identifisere interessenter og sørge for å utarbeide en kommunikasjonsplan
  • Kommunisere regelmessig, åpent og ærlig om risikoer og utfordringer

Les mer i PDF fra IEH.

Aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter har kommet for å bli

For å oppnå beskyttelse og respekt for mennesekrettighetsstandarden er vi helt avhengige av å etablere og praktisere den som en norm og kultur i samarbeid på kryss og tvers grenser enten de er geografiske og kulturelle, eller opptrukne mellom sektorer, bransjer og hva det nå ellers måtte være i samfunnet. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter blir også underlag for nye lover i ulike jurisdiksjoner.

Som Mark Taylor forteller, ble retningslinjene enstemmig vedtatt i FNs menneskerettighetsråd i 2011. I ettertid har begrepet og metoden blitt innarbeidet i en rekke ressurser og verktøy. Dette inkluderer OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, EUs strategi for næringslivets samfunnsansvar og standarder fra Det internasjonale finansieringsinstituttet for å nevne noen. I mars 2017 ble i den franske Vigilance-loven vedtatt basert på FNVP. Den gjelder for store franske selskap og deres samarbeidspartnere, og pålegger dem å drive forsvarlige aktsomhetsvurderinger for å ikke bidra til krenkelse av menneskerettighetene. EU og Sveits arbeider med lignende lover, og 20 land har hittil vedtatt nasjonale handlingsplaner for oppfølging av prinsippene.

En ansvarlig standard er satt og god metodikk utviklet

Det er bare å brette opp ermene og sette i gang. Jeg har 15 ferske studiepoeng i Business & Human Rights, og vil gjerne arbeide med næringsliv og menneskerettigheter. Jeg er bosatt i Fana i Bergen, en by hvor flere store bedrifter med internasjonale operasjoner har base. Vennligst ta kontakt om du vil slå av en prat.

  •  
  •  
  •  
  •  
  •