Videokamera gjør opptak av mennesker.

Hvordan reagere på terror og stå i mot frykt og avsky?

De mistenkte for de bestialske, brutale og avskyelige drapene på danske Louisa og norske Maren i Marokko er tilsynelatende terrorister med tilknytning til eller sympati med IS. Stemningen i kommentarfelt forteller at en del fordeler skyld altfor vidt og bredt.

Ja, vi skal avsky brutale handlinger og ideologier som skader og dreper. Men vi skal ikke tildele store kollektiver skyld for noen få sine handlinger, og enda verre, insistere på klassifikasjon og bidra til dehumanisering, demonisering og diskriminering av grupper av mennesker.

Ja, tusen takk, til samling om sterk kritikk av kritikkverdige idéer som har drevet dem og andre terrorister og kriminelle. Men vi må huske på å ikke bite på slike gruppers mål om nettopp polarisering og splittelse. Vi må nettopp ikke la oss smitte av deres giftige tankesett om klassifikasjon, dehumanisering, demonisering og brutalitet som krenker menneskeverd.

For å få en populasjon til å hate en gruppe mennesker, så må man ikke bare «hijacke» fryktsystemet deres, men vekke følelser av avsky mot denne gruppen. Gjennom historien ser man at det om og om igjen har lykkes å skape så sterk avsky mot grupper av mennesker at folkemord og andre grove undertrykkelser og overgrep har blitt begått., sier Yuval Noah Harari.

Terrorister dreper et antall mennesker, vekker frykt og dyrker følelser av avsky i oss. Men hva har noen egentlig å vinne på å bli sett på med avsky? Er det en strategi for å splitte oss og gjøre det lettere å herske over oss?

Velfungerende samfunn tuftet på universelle prinsipper for likeverd og menneskerettigheter, der «alle slags» mangfoldige medlemmer er deltakende, fullverdige medlemmer og ledere, er nok den sterkeste trusselen mot all slags ekstremisme som ønsker å bygge fellesskap på supremasistiske, diskriminerende idéer bygget på gamle, strenge, smale historier og roller som rangerer mennesker etteretnisitet og/eller kjønn, og vil «rense» ut alt og alle som bryter med deres forestillinger.

Terrorismen til organisasjoner som Daesh/IS og deres sympatisører var i stor grad «forestillinger» – brutale, teatralske «forestillinger» av drap og tortur de begikk – produsert og redigert med profesjonelle teknikker og utstyr. Yuval Noah Harari omtaler terroristers handlinger som «teater» som i seg selv ikke makter å forandre mye i det store perspektivet, såfremt storsamfunnet ikke reagerer med voldsomme handlinger og endringer. Terrorister endrer naturligvis alt for ofrene og deres nærmeste. I den store sammenhengen er det imidlertid storsamfunnets reaksjon på terroren som betyr mest.

Det er viktig å holde hodene våre kalde og hjertene våre varme.

Det er enormt viktig å stå sammen på en vid og brei enighet om noen få menneskerettslige prinsipper som sikrer hver eneste av oss ukrenkelige rettigheter og likeverd. La oss ta det personlige ansvaret dette krever på største alvor.

Om for eksempel muslimer blir ekskludert, mistrodd og diskriminert i det som skal være sekulære og demokratiske samfunn som hevder de vil beskytte menneskerettigheter og likeverd, så vil trolig noen få av dem kunne bli trukket mot islamisme. Alle, også alle muslimer, har naturligvis også ansvar for å bidra til sunne samfunn med respekt for menneskerettigheter som skissert, og å bli holdt ansvarlige for det. Vi må bare passe på å ikke dømme noen kollektivt, lettvint og vilkårlig på forhånd gjennom dum gruppetenkning. Vi må være bevisste på nyanser.

Mange unge mennesker brøt faktisk opp fra sine liv i mange ulike land, reiste langt fra sine familier og kjente samfunn, og ble med i brutale Daesh/IS/ISIS. Dette var deres valg. Valg det er vanskelig, men viktig å søke å forstå. Skylden er deres. Årsakene til valgene de gjorde er nok komplekse.

Vi må være smarte og sterke nok til å stå i mot islamisme og ekstreme terrorister sin grufulle manipulasjon og brutalitet. Styrke skaper vi i fellesskap som balanserer hvert eneste individ sin trygghet og frihet godt. Disse fellesskapene er også nettopp de som lar mangfoldighet blomstre.

Min dypeste medfølelse til familiene og vennene til de drepte.
Hvil i fred, Maren og Louisa.