Hvordan vi rammer noe inn kan ramme mennesker

Ervin Kohn, leder i det Mosaiske trosamfunn, sier Torp på «Torp» 5. mai 2018, hevder at et forbud mot omskjæring av guttebarn vil «sende signal om at jøder er uønsket i Norge».

SV og FrP har gjort vedtak som vil verne guttebarn, i alle fall under 15 år, mot omskjæring. Vedtakene er i tråd med likeverd, likhet for loven, anbefalinger fra barneombud og mange fagorganisasjoner som ivaretar helse og barn,  menneskerettslige og medisinetiske prinsipper. Dette er viktige steg mot beskyttelse av vår minste og svakeste minoritet, individet barnet.

Bruk av ordet overgrep

Kohn insisterer på at omskjæring er «noe som ikke er et problem for majoriteten», og at et forbud mot å omskjære guttebarn vil være «et overgrep mot jøder og muslimer».

Åpenhet om bias

Torp følger opp med kommentaren «hvis et slikt forbud, mot formodning, skulle bli vedtatt, vil det være mulig for jøder å bli boende i Norge?», og viser at han er for at det skal være lov å rituelt skjære om noen friske barn. Kohn er takknemlig for dette, og synes det er viktig å minne om at «dette ikke er noe en liten, rar sekt holder på med for seg selv oppe i fjellet», og viser til hvor utbredt og gammelt omskjæringsritualer er.

Enten har vi like rettigheter – eller så har vi ulike rettigheter

Hvorfor tenker Torp og Kohn at barn skal ha ulike rettigheter til å bestemme over sin egen kropp? I Norge kan vi tro på den ene eller andre gud, altet og ingenting, som kong Harald talte. Vi lykkes langt på vei med å gjøre det mulig for alle å bo trygt og fritt her – nettopp fordi vi er gode på å beskytte menneskerettighetene. Dessverre med unntak av noen gutter.

De fleste omskjærte er blitt omskjært som barn

Ca. 30% av verdens gutter og menn er omskjært, og de fleste av dem er blitt omskjært før de kunne ta et velinformert samtykke til det. I USA har omskjæringsraten falt kraftig i takt med at informsjon er blitt lettere tilgjengelig, samt at overlevere/ofre/klagere etter å ha blitt omskjært som barn har hatt lettere for å organisere seg. Mange av de berørte klagerne som ble omskjært som barn omtaler omskjæring som et overgrep.

Beskyttelse av individer er beskyttelse av minoriteter

Kohn bruker ordet overgrep mot jøder og muslimer om en begrensning av at de skal kunne skjære bort forhuden på deres barn, og må tilpasse sine forestillinger og ritualer til menneskerettighetsstandarden og medisinsk etikk, men vil ikke tillate andre å bruke ordene overgrep og lemlestelse av barn om rituell omskjæring. Et overgrep vil si at et menneske krenker et annet menneskes rettigheter. Å lemleste handler om å fjerne et friskt lem eller å gjøre skade. Vår minste og svakeste minoritet er individet – individer som er barn.

Selv bruker jeg helst ikke disse ordene da jeg forstår at intensjonen bak ritualet ikke handler om å krenke, skade eller lemleste et barn. Intensjonen er «god». Men det er intensjonen også når det gjelder omskjæring av jenter. Den sosiale omskjæringsnormen lever videre fordi de tror at de gjør noe bra for individet og kollektivet. Når man vokser opp med at man har blitt omskjært, vil man helst tro at de man er glad i, og samfunnet man er del av, har gjort noe positivt for en. Men fakta, som Kohn «etterlyser», er at omskjæring av friske barn gjør irreversibel skade på en frisk kropp, krenker deres menneskerettigheter, skader dem og utsetter dem for risiko.

Ja, Kohn, vi bør velge våre ord med omhu

Hat mot jøder og muslimer finnes, men dette er ikke motivasjonen til menneskerettighetsforkjempere. Menneskerettighetsforkjempere ser mennesker og ikke merkelapper som kan lede til farlig gruppetenkning.

Noen kan alltid henge seg på gode saker og utnytte de til farlige mer eller mindre skjulte agendaer, men de som i hovedsak står opp for at alle barn skal få eie sin friske kropp og bli vernet mot skade og risiko, vil også stå fremst i rekken mot alle slags hatefull og undertrykkende gruppetenkning, hat og rasisme.

De som tar religionsfriheten på største alvor vil gi barn rett til å ikke bli merket for livet på kroppen av foreldrenes religion. Som voksne kan menn få utført kroppsmodifikasjon om de vil, og det på en meningsfull og mye mindre risikabel og smertefull måte for eier av penis.

«Hva-med-ismen» om operasjon av utstående ører

Ja, noen barn har utstående ører, og det er nok mest fare for sosiale plager knyttet til dette – mobbing – som absolutt skulle vært eliminert. Vi bør alle vite bedre enn å mobbe. Men om en slik operasjon utføres på syvåringer, så kan man rett og slett både informere dem godt og få høre deres eget ønske og samtykke. De er også så store at de kan få effektiv smertelindring.

Øreplastikk er nok en strengt tatt unødvendig «sosial» og kosmetisk operasjon. Men det er ikke en rituell operasjon som et kollektiv påfører alle sine sønner. Om noen hadde ønsket å skjære øvre ørekant bort med argumentasjon om å markere tilhørighet til en gruppe, eventuelt supplert med argumentasjon om at det er vanskelig å vaske inni denne buen på øret, og at den «ser rar ut», så hadde de neppe fått lov til det.

Alternative jødiske symbolske ritualer finnes 

Og fakta er at det ikke finnes nevneverdige fordeler ved omskjæring av friske individer. Endringer i funksjon og form er derimot skadelige og uheldige. Premisset Kohn legger om at omskjæring av friske barn ikke er uheldig på noen måte er falskt. Og eneste «ulempe» ved at man ikke skjærer om barn, er at noen voksne må tilpasse sine forestillinger og praksis slik at de er i tråd med menneskerettslige og medisinetiske prinsipper.

Holdninger som Kohn refererer fra den nederlandske filosofen Barcuh Spinoza på 1600-tallet om at «omskjæringstradisjonen alene vil gjøre at det jødiske folk overlever til evig tid», viser hvor sterkt omskjæringspresset kan være, samt hvor sterkt man kan tro på selvmotsigelser. Mange jødiske gutter har mistet livet på grunn av omskjæring gjennom tidene.

Barns rettigheter må gå foran voksne sine rettigheter, sier Erna Solberg

Alle stater har plikt til å beskytte menneskerettighetene for hvert enkelt menneske, og «barns rettigheter må gå foran voksne sine rettigheter», slik statsminister Erna Solberg uttalte på Nordiske Mediedager (Frank Arrebrot-samtalen fra 32 min). Gamle religiøse forpliktelser og «pakter med Gud» må også vike for menneskerettighetene. Alle må tilpasse seg menneskerettighetsstandarden.

Myten om unison oppslutning om omskjæring

Det er ikke «unison oppslutning» blant jøder om å opprettholde omskjæring, slik Kohn hevder. Google «Brit Shalom» eller be meg sette deg i kontakt med slike personer og grupper om du vil se nærmere på det. Min anbefaling til Kohn er å ikke gjøre jødedommen så streng og smal at jøder som velger bort omskjæring føler at de må velge bort hele tilhørigheten til det jødiske trossamfunn. Brit Shalom uten omskjæring bør tilbys.

En gruppe menneskers fremtid faller ikke sammen om deres sønners friske penis må være intakt og hel. Alle mennesker kan derimot få en god fremtid om vi forstår og praktiserer likeverd og menneskerettigheter. Slik beskytter vi oss mot alle ideologier og grupper som vil krenke noens menneskerettigheter.

Debatt i høysetet

I samme intervju forteller Kohn en vits om en jøde som havner på en øde øy og bor der i tre år. Et cruiseskip finner ham, og kapteinen går i land. Den strandede mannen har bygget mye flott, blant annet to synagoger, men kapteinen må naturligvis spørre ham om hvorfor han har bygget to når han har bodd der mutters alene. Mannen peker på den ene synagogen og fnyser at «der, der borte, der setter ikke jeg min fot».

Vitsen skal illustrere at debatt og splittelse er i høysetet innen jødedommen. Men Kohn vil samtidig insistere på at jødedommen trues av at jøder og andre vil verne alle barn likt mot omskjæring. Jeg får ikke disse to til å gå i hop. Her byr en jødisk familie på et vakkert innblikk i deres brit shalom-seremoni. De har forlatt omskjæringspraksisen. Men de har fremdeles en svært jødisk seremoni og tilhørighet, om enn ikke til Kohn og andre som mener jødedommen trues om de ikke får skjære om sine sønner.

Om å elske en stat

Yuval Noah Harari er en av mine favoritter som jeg nok har lyttet langt over hundre timer til. Han minner oss, som sant er, om at stater er fiksjoner. Stater kan ikke lide, men de kan både beskytte, påvirke, forhindre eller skape, lidelse hos realiteter som kan lide – mennesker, dyr og økosystemet vi er avhengige av. Stater har plikter som skal forhindre menneskelig lidelse og undertrykkelse gjennom (fiksjonene) menneskerettighetserklæringen og folkeretten. Israel bryter stadig og gjennom syv tiår dette, noe FN har kritisert tydelig og gjentagende.

Humanisering av alle

Jeg er helt enig med Kohn i at det er dumt å se okkupasjon og krig som en fotballkamp. Der det ikke er fred og likeverd er det nemlig bare tapere og ingen vinnere. Stater bør også gripe sterkere inn for å stanse og forhindre trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn, mener jeg

Aldri demonisering og dehumanisering

Kohn kommer inn på demonisering av staten Israel, og jeg er helt enig i at man bare får tapere der demonisering av mennesker får skje. Men hva med doble standarder, demonisering av palestinere og forsøk på delegitimering av deres rettigheter gjennom folkeretten, Kohn? Det er ugreit å legitimere slikt. Mennesker lider. Det kan ikke en stat. Derfor må det kreves at stater skal beskytte menneskerettigheter og respektere folkeretten.

Hva er mennesker uten menneskerettighetene?

Når noen eller noe vi er glade i er skyldige i alvorlige brudd på grunnleggende prinsipper, må vi hjelpe dem på rett kjøl og rette opp i og forbygge ny urett og krenkelser av menneskeretttigheter og folkeretten. Da er vi en god venn. Metoden som kan lykkes er naturligvis ikke demonisering, men humanisering. Kollektiver skal ikke krenke individer uansett hva kollektivet kaller seg og tror på. Menneskerettighetene gjelder hver eneste en av oss. Hva er vi uten dem?

Jeg anbefaler også Jonathan Ofir sitt svar til rabbi Cardozo om omskjæring, Israel og Spinoza, og dette vakre innblikket i en jødisk familie sin Brit Shalom-seremoni uten omskjæring.

Skjermbilde fra programmet Torp på NRK.