Berørt klager, vaarsler og menneskerettighetsaktivist Jonathon Conte taler.

Individet barnet er den minste og svakeste minoritet

Hva kan beskytte minoriteter mot overgrep og undertrykkelse? Mitt svar er praksis av beskyttelse av umistelige, udelelige og universelle menneskerettigheter for alle individer.

Menneskerettighetsstandarden er både en norm, kultur og respekterte lover i mange jurisdiksjoner, som skal gi alle individer god balanse mellom frihet og trygghet enten de tilhører en majoritet eller minoritet. Med fare for å oppfattes som belærende, vil jeg vise til to definisjoner i Store Norske Leksikon:

Individer er udelelige

«Individ er en person eller en annen enhet som ikke kan deles uten å miste sin egenart, for eksempel et dyr eller en plante

Minoriteter er mindretall og har mindre makt

«Minoritet, mindretall, brukt om folkegruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning. Minoritet er det motsatte av majoritet, som beskriver et flertall.

Betegnelsen brukes også om en underordnet eller marginal gruppe, definert ut fra etniske, «rasemessige» eller andre spesielle karakteristika som kjønn, religion, språk eller kultur. Et annet viktig kriterium er ulikhet i makt og politisk innflytelse.»

Den minste minoritet er individet barnet

Våre aller minste er de yngste som ikke kan tale sin egen sak. De er våre mest maktesløse som trenger vår sterkeste beskyttelse. Guttebarn skal ikke ha ufullstendige menneskerettigheter eller svakere vern gjennom medisinsk etikk og loven enn det jenter og voksne har.

Ingen regel uten unntak?

En del regler kommer med unntak, men det eneste unntaket vi bør tillate å gjøre fra menneskerettighetene er at enkeltmennesker som i rettferdige rettssaker er funnet skyldige for straffbare handlinger kan fratas mye av friheten sin.

Plikt til og ansvar for å reagere

Uansett hvem det er som ønsker å gjøre unntak fra menneskerettighetene for noen, og uansett hvem det er som varsler eller klager over menneskerettighetsbrudd, så må vi reagere. Da har vi med en gang et ansvar for å gjøre forsvarlige aktsomhetsvurderinger for å kunne forebygge, dempe eller rette opp i krenkelser av menneskerettighetene. Stater har plikt til å beskytte, og virksomheter enten det er bedrifter eller organisasjoner og politiske partier har forventninger fra FN og Norge om at de skal ta ansvar for å respektere menneskerettighetene. Stater er imidlertid ofte ikke pådrivere i bedre beskyttelse av menneskerettigheter. Det er det ofte sivilsamfunnet som er.

Ikke bare ord, men handling kreves

Det er flott at to partier har gjort vedtak om å verne også gutter mot omskjæring uten medisinsk gyldig grunn, men det er bekymringsfullt og kritikkverdig at FrP sin ledelse ikke har fulgt det opp. Jeg håper ledelsen i SV ikke gjør det samme, men lytter til berørte klagere, varslere, barneombud, fagorganisasjoner som ivaretar helse og barns rettigheter og flertallet for vedtaket i eget parti. Dette er viktig for guttene det gjelder, demokratiet og folks oppfatning av likeverd, menneskerettigheter og rettsprinsipper.

Seiglivede myter om helsefordeler av omskjæring

Og myter om at intakte menn er skitne, lever fremdeles godt, spesielt i USA der omskjæring startet på grunn av at flere på slutten av 1800-tallet trodde at seksuell nytelse og onani var årsak til en lang rekke farlige sykdommer. Omskjæring er rett og slett fremdeles deler av levebrødet og profitten til en god del mennesker og bedrifter, og det selges inn som helse- og hygienefremmende. Det som for få år siden var en rutinemessig omskjæring som rammet nesten 90% av amerikanske gutter, har de siste årene droppet kraftig til rundt 50% i takt med at informasjon er blitt lettere tilgjengelig for folk gjennom internett. Og for å slå det fast, den som vasker seg er ren.

Omskjæring er sterkt kritisert av legeforeninger i samfunn der omskjæring ikke er en sosial norm. Den hippokratiske ed om å først ikke gjøre skade bør være nok til at man ikke gjør kirurgi på friske barn. Bruk av kondomer må til for å forebygge seksuelt overførbare sykdommer mellom partnere uansett om penis er omskjært eller intakt.

Hvor mange klagere er nok?

Torstein Dahle tok i etterkant av mitt svar til ham kontakt og ansvar for å undersøke klagere, varslere og menneskerettighetsbevegelser mot omskjæring av gutter bedre. Om det er flere som ønsker å få en mer samlet oversikt over flest mulig klagere, så må noen lage en slik oversikt med lenker til berørte grupper, enkeltmenneskers historier og lister over offentlig kjente dødsfall som følge av omskjæring. Listen blir lang, og jeg lager den ikke i farten her og nå, men avslutter med å vise til oppropet mot omskjæring forfattet av syv norske berørte menn (som har stått på trykk i Klassekampen), danske (jødiske eller eks-jødiske) Svend Ravn sin klage og varsel, samt å minne om at en norsk gutt har blødd ihjel etter omskjæring utført av lege i Oslo i 2012.

Omskjæring tar liv under de mest moderne og sterile forhold i for eksempel USA også, og er en risiko ingen vil kunne garantere at ikke vil kunne oppstå. Eksempler på berørte klagere og alvorlige konsekvenser av omkjæring er ikke mangelvare, og en gutt som mister livet slik burde være mer enn nok til at vi sikrer oss mot at det ikke skal kunne skje igjen.

Aldersgrensen vil redde liv og livskvalitet for noen

At noen er fornøyde med å ha blitt omskjært som barn, gjelder for både omskjærte menn og kvinner. Det blir «normalen» for mange, og av slike grunner lever praksisen videre. Men dette gjør ikke skaden og/eller krenkelsen lettere for de som lider under den.

Vi, ikke, «oss og dem»

Det er «vi – likeverdige individer», og ikke «oss og dem – med ulike rettigheter» som gjelder der menneskerettigheter beskyttes. Eier av penis må selv som en velinformert (helst) voksen få bestemme om han (eller hen eller hun) ønsker å få utført kirurgi på den. Da kan ritualet bli oppriktig meningsfullt for individet det gjelder. I tillegg er da alle risikoer betydelig redusert, kirurgen får en utvokst penis å kunne beregne forhudsamputasjonen godt på, og man kan få så effektiv smertelindring som man trenger.

DA har den minste og svakeste minoritet – alle mennesker og minoriteter – fått beskyttelse, respekt, frihet og trygghet. Bildet er en skjermdump fra en tale Jonathon Conte, som ble omskjært som barn, holdt for å beskytte alle barn likt mot omskjæring. Jonathon led av depresjon, noe han relaterte til at han ble omskjært som barn, og tok dessverre sitt eget liv i 2016. #ForJonathonConte. En kortere versjon av dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 2. mai. 2018 som svar til Ragnar Næss i Klassekampen 27. april. (Første setning var ikke min).

Berørt klager, vaarsler og menneskerettighetsaktivist Jonathon Conte taler.
Jonathon Conte taler om skaden og krenkelsen av menneskerettighetene han ble utsatt for da han ble omskjært som barn. Jonathon har siden dessverre valgt å ta sitt eget liv.