Kjøper vi glansbilder, eller tar vi ansvar og gjennomfører aktsomhetsvurderinger?

– Mange av dem jeg snakket med, hadde aldri besøkt Nord-Korea. Derfor var det lett for meg å fremstille et glansbilde av landet. Jeg husker at jeg syntes det var veldig rart at folk i et fritt land som Norge valgte å tro på det jeg sa, selv om de hadde tilgang til informasjon som beviste det motsatte, sier 56-åringen til Aftenposten.

Rundt 50 000 nordkoreanere arbeider under slavelignende forhold og nordkoreansk kontroll i andre land. En dokumentar undersøkte dette etter at en nordkoreansk sveiser brant ihjel under arbeid på et skip som ble bygget for det norske selskapet Kleven på et verft i Polen.

Skoen til den nordkoreanske arbeideren som brant i hjel på det polske verftet.
Skoen til den nordkoreanske arbeideren som brant i hjel på det polske verftet.

Hvorfor kan dette foregå?

Dette skjedde i Europa, i EU, i et land som skal følge resolusjoner som FNs veiledende prinsipper, og ILO-konvensjoner.

Kort fortalt må arbeiderne være fra Pyongyang, være gifte og gjerne ha barn. Mens arbeiderne sendes ut av landet for å arbeide i et par år, blir familien holdt som gisler. Rømmer arbeideren, sendes familien til straffeleirer eller drepes.

Mens arbeiderne er i utlandet arbeider de ti til tolv timer lange skift, får ikke lov til å ha mobiltelefon, og bor isolert på avsidesliggende, inngjerdete steder under overvåkning og sannsynlig under fare for angiveri dersom de foretar seg noe som avviker fra regimets krav. De busses frem og tilbake fra arbeidsstedet, typisk tidlig og sent i mulm og mørke. De arbeider på verft, innen bygg og anlegg og innen jordbruk. Lønn betales ut til et selskap og ender opp i diktator Kim sitt brutale regime.

Se dokumentaren «Cash for Kim» laget av tyske VICE her:

Mens mange nordkoreanere lever under slaveri i Polen, arbeider tusenvis av polakker i Norge og andre rike land hvor arbeidsforhold er mye mer anstendige.