Welding

Arbeider du med næringsliv og menneskerettigheter?

Jeg, ti år gammel, i 1990:

«Alt vil bli bra! Nesten alle ledere av landene i verden har skrevet under på at de vil overholde FNs universelle menneskerettigheter. Alle skal få ha det godt, fritt og trygt! Vi klarer det!»

Altfor mange år senere forsto jeg at implementeringen ikke har vært så effektiv og suksessfull som jeg hadde forestilt meg at den ville være. Det er nesten 70 år siden verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt.

Hvorfor har vi ikke lykkes med å beskytte universelle menneskerettigheter for alle ennå?

Universelle menneskerettigheter er ikke annet enn ord dersom de ikke blir en kollektiv forestilling, en norm, spilleregler, lover, en standard og kultur.

Menneskerettighetene har møtt motstand, eller kanskje ikke blitt forstått av mange, av ulike årsaker. I mitt engasjement for å beskytte menneskerettigheter har jeg i samtaler med mennesker rundt omkring i verden, og selv i mitt kulturelle og geografiske lokalmiljø i Norge, oppdaget at forståelse av menneskerettighetene og tilliten til dem kan variere stort. Noen ler av dem og vil ikke ta dem på alvor eller forholde seg til dem. Noen er selektive på dem og avslører at likeverd og en god balanse av trygghet og frihet for hvert eneste individ ikke er forstått ennå. Noen er pessimistiske og mangler tro på at menneskerettigheter noen gang generelt vil bli beskyttet og respektert verden rundt.

Samarbeid om beskyttelse av menneskerettigheter må styrkes

Næringslivet påvirker samfunnet og respekten vår for menneskerettigheter – positivt eller negativt. I arbeidslivet har jeg for mange år siden gjort innkjøp og inngått forretningsavtaler internasjonalt, uten at det ble gjort nevneverdige undersøkelser av leverandørens og deres forbindelsers respekt for menneskerettighetene. Det gjør sikker en del i dag også, i større eller mindre grad, men nå har alle bedrifter FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (FNVP) å forholde seg til.

I tillegg til at bedrifter blir ansvarliggjort i større grad enn tidligere, blir det lettere å stille krav til sine forretningsforbindelser og interessenter når man har de nedfelte veiledende prinsippene fra FN å vise til.

Forbrukere har også makt og ansvar. Men forbrukere har ofte også dårligere muligheter til å undersøke hvordan ståa egentlig er, sammenlignet med det næringslivet har.

Det starter med viljen, og så må vi utvikle evnen

Til og med viljen vår til å beskytte menneskerettighetene kan mangle, og selv når viljen er der, har vi ikke alltid evnen, motet, kunnskapen, verktøyene, makten, ressursene, mekanismene, insentivene eller støtten som skal til for at vi makter å verken oppdage, varsle, ta i mot eller fange opp informasjon om kritikkverdige forhold, for ikke å snakke om å handle – å forebygge, dempe eller stoppe dem.

Jeg går nå på deltidsstudiet Business & Human rights ved Universitetet i Bergen. Det er det første i sitt slag, og er utviklet i samarbeid med IHRB, Institute for Human Rights & Business, og Raftostiftelsen. Her lærer vi om Human Rights Due Diligence – forsvarlige undersøkelser eller aktsomhetsvurderinger – for å forebygge, dempe og stanse potensielle eller reelle menneskerettighetsbrudd i forbindelse med selskapers virksomhet.

De fleste vil nok ikke bryte eller bidra til å bryte menneskerettigheter. Men hvordan vet vi at vi ikke gjør det?

FNVP gjelder for alle bedrifter

FNs veiledende prinsipper er grunnleggende forventninger og retningslinjer som gjelder for alle selskaper, overalt, til enhver tid, og uavhengig av størrelse, bransje, hjemland, operasjonsland, eierskapsstruktur og uavhengig av om bedriften er et produksjons- eller tjenesteselskap.

FNs veiledende prinsipper ansvarliggjør alle bedrifter til å vite om de har negativ påvirkning på menneskerettigheter eller ikke.

Det betyr at ansvarlige, adekvate undersøkelser eller aktsomhetsvurderinger – Human Rights Due Diligence (HRDD) – må gjøres. Bedrifter må analysere hvilken påvirkning de har.

Forsvarlige undersøkelser bør iverksettes fra en operasjon er under utforsking / planlegging, og deretter kontinuerlig i forbindelse med selskapers operasjoner. Ansvaret strekker seg langt utover bedriftens egne «hands-on» operasjoner. Viljen og evnen til å utføre Human Rights Due Diligence (HRDD) må bli like god som viljen og evnen som for eksempel et oljeselskap har til å utføre geologiske undersøkelser der de vurderer om de vil utvinne olje.

Målet med Human Rights Due Diligence-prosessen er å identifisere og redegjøre for hvilken påvirkning bedriftens operasjoner har for respekt for menneskerettighetene, for så å kunne forhindre potensiell risiko eller dempe og stanse eventuell negativ påvirkning bedriften eller bedriftens forbindelser har.

Ikke beint fram å arbeide med forsvarlige undersøkelser

Et utstrakt samarbeid med ulike parter og interessenter som alle slags forretningsforbindelser, myndigheter, lokalbefolkning, sivilsamfunn, investorer, kunder og menneskerettighetsbeskyttere kreves. Forpliktelse, system, kompetanse og insentiv kreves. Norm, standard og kultur skal skapes. Målet er at risiko for mennesker skal elimineres.

Effektive klageordninger for å sikre respekt av menneskerettighetene må også utvikles, og de skal være både statlige og ikke-statlige, juridiske og ikke-juridiske. De må være reelt tilgjengelige, kjente og trygge å bruke for potensielle klagere. For eksempel vil ulike former for mekling gjerne forekomme. Mer om dette i et senere innlegg.

Om du arbeider med næringsliv og menneskerettigheter på den ene eller andre måten, så blir jeg veldig takknemlig for bidrag som belyser denne tematikken, og som gjerne kan publiseres eller vises til her på bloggen. Håper bloggen min vil være til nytte og inspirasjon. Tusen takk for at du leser den.

  •  
  •  
  •  
  •  
  •