Nye Vestland SV vedtok å følge opp FNs veiledende prinsipper

Under årsmøtet til nye Vestland SV ble forslaget mitt om at nye Vestland fylke skal følge opp FNs veiledende prinsipper med en fylkeskommunal handlingsplan vedtatt.

Her er det vedtatte forslaget – på nynorsk – og rett nok med noe språklig rot i siste setning i avsnitt to:

Et lite steg mot at nye Vestland fylke blir et fylke som er ledende på respekt for menneskerettigheter og oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter?

Jeg håper toppledelsen i alle virksomheter, og ikke minst våre folkevalgte vil følge opp FN-prinsippene og vår nasjonale handlingsplan, med ambisjon om å gjøre mer enn det som er obligatorisk. Å redusere risiko for mennesker er riktig. Det er også strategisk vikig dersom man vil bli en foretrukken partner og konkurransedyktig overfor andre ansvarlige partnere, redusere risiko for sine investeringer, prosjekter, operasjoner, lønnsomheten og omdømmet, samt ivareta sine ansatte, interessenter og samfunnet ellers på beste og mest menneske- og miljøvennlige måte.

Og så må vi holde vår regjering og stat ansvarlige. Granavolden-erklæringen får her en rettmessig kritikk fra KFUK-KFUM Global, fordi de velger å fremheve et ønske om å samarbeide og handle enda mer utstrakt med Israel, selv om Israel er velkjent for å kontinuerlig og systematisk bryter både folkeretten og menneskerettigheter.

Først slår regjeringen fast at den vil «Samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten». Dette er helt i tråd med de historiske linjene i norsk utenrikspolitikk. Regjeringen slår imidlertid videre fast at de ønsker å «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». Betyr dette at folkeretten ikke gjelder Israel?

KFUK-KFUM Global

FNs veiledende prinsipper blir ikke nevnt i kritikken, men bør nevnes. Spesielt paragraf 6 og 7:

Det sjette prinsippet handler om offentlige anskaffelser:

6. Statene bør fremme respekt for menneskerettighetene hos selskapene de gjennomfører forretningstransaksjoner med.
Det sjuende prinsippet handler om at staten har en særskilt rolle  i å legge til rette for næringslivets respekt for menneskerettighetene i  konfliktområder:

7. Ettersom faren for menneskerettighetsovergrep er spesielt høy i konfliktområder, bør stater bidra til å unngå at selskaper blir involvert i slike overgrep ved å

(a) engasjere seg på et tidligst mulig tidspunkt for å bistå næringslivet i å identifisere, forhindre og begrense risiko relatert til menneskerettighetene som en følge av deres virksomhet

(b) støtte næringslivet i deres arbeid med å vurdere og håndtere risiko for overgrep, med særlig vekt på kjønnsbaserte og seksuelle overgrep

(c) nekte tilgang til offentlig støtte og tjenester til selskaper som er involvert i grove og systematiske menneskerettighetsovergrep og som nekter å samar­beide om å løse situasjonen

(d) forsikre seg om at deres tiltak er tilstrekkelig effekti­ve for å møte risikoen for at næringslivet blir involvert i grove og systematiske menneskerettighetsovergrep.

Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen gjør dette. Det oppfattes ganske betingelses- og ansvarsløst, og gjør det vanskelig å ha tillit til at regjeringen vil bruke sin påvirkningskraft overfor Israel til å stå opp for menneskerettigheter og folkeretten. Dette undergraver viktige prinsipper og spilleregler som skal beskytte mennesker likeverdig.

Lille Norge er også et lite land hvis førstelinjeforsvar er folkeretten og våre landegrenser. Når vi lar folkeretten brytes ett sted, så bygger vi ned vårt og andres viktige, prinsippielle folkerettslige forsvar som det er viktig at vi har enighet om. Hva er vi uten menneskerettigheter, folkeretten og likeverd?

Bølger bak båten. Hvilke bølger vil vi skape på vår ferd? Hvilken lei velger vi? Hvilke bølger vil vi skape? Velger vi FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter?
Hvilken lei velger vi? Hvilke bølger vil vi skape? Velger vi FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter?