Nyheter og falske nyheter før og nå

Vi skaper historier, og historier former oss. Historiefortellere kan være alt fra musikere, til politikere, til predikanter og markedsførere – alt mulig. Historier beveger oss, spiller på og påvirker følelsene våre. Mennesker er feilbarlige, alle sammen, og ingen makter nok å vite og forstå alt. Det er altfor mange barrierer og begrensninger for at noen skal klare det.

Røft notert fra «Questioning the Human Future», World Economic Forum 2018
Yuval Noah Harari er en historiker som også spår om fremtiden. Han stiller viktige spørsmål, er klar på at han ikke har svarene, og at han ønsker å skape mulighter for at folk flest kan forstå og ta del i å påvirke fremtiden vi skaper.

Markeder og stater er de sterkeste påvirkningsagentene historisk sett, og det vil de nok fortsette å være, mener han.

Halvparten av oss mangler tillit
Tillitsbarometeret til Edelman viser at det er en utbredt mistillit til myndigheter, næringsliv, media og ikke-statlige organisasjoner. Falsk informasjon og troen på den er definitivt til stede, men er det nytt?

Når var da æraen av sannhet?
Når var alle nyheter korrekte og sannferdige? Når snakket myndigheter og andre alltid sant? Når spilte ikke propaganda en sentral rolle?

Falske nyheter og propaganda har alltid eksistert, og Harari tror situasjonen er bedre nå enn før. Middelalderen, som Harari spesielt har fordypet seg i, var full av falske nyheter. Mye verre enn i dag.

Hva er problemet med media?
Flommen og overfloden av informasjon av alle slag er et problem i dag. Til og med overflod av sann informasjon er problematisk dersom den er irrelevant eller for stor og kompleks til at man klarer å forstå og nyttegjøre den. Vi mangler ikke bare evnen til å skille mellom sant og usant, men evnen til å bearbeide og danne et helhetlig bilde og meningsfull forståelse.

Harari ser ikke problemet med media som først og fremst problemer med å skille mellom sant og usant. Problemet er at media ikke fokuserer på å virkelig hjelpe folk til å få en forståelse av det store bildet, men at media er fokusert på å publisere den neste historien, og den neste, og den neste.

Litt av min egen «høyttenking» relatert til dette:

Demokratisk og markedsmessig «støy»
Det er mye «støy» i media, spesielt i form av reklame, med ulikt trykk og måte å kommunisere sine budskap på i ulike samfunn og kulturer. Demokratisk debatt og mangfoldige meninger kan også oppfattes som forvirrende og støyende. Vi mennesker kan ofte ha tankefeil og (selv)motsigende forestillinger, men ytringsfriheten er heldigvis og naturligvis en sentral del av menneskerettighetene og avgjørende for jevn fordeling av makt, påvirkningskraft og ressurser – for demokratiet. Ytringsfrihet og menneskerettigheter er for alle, og alle er vi feilbarlige.

Medias påvirkning på forestillingen om menneskerettigheter
Jeg har spurt meg selv mange ganger om ikke media, mediebedrifter, burde gjøre en enda bedre jobb når det kommer til å respektere og beskytte de universelle menneskerettighetene. Bør ikke media – journalister – som er flinke med ord og tolkning av ord, gjøre en solid jobb med å forstå, tolke og avkle ord som kan opptre som får i ulveklær som hvitvasker og normaliserer retorikk og politikk som kan medføre menneskerettighetsbrudd eller ha negativ innvirkning på menneskerettighetene?

Hvorfor har vi medier, og hva er forestillingene våre av media?
Media er mange ulike mennesker, feilbarlige, som alle mennesker, som arbeider sammen med andre eller alene, om et mål og med ulike typer aktivitet og ulike typer rapportering, analyser og historefortelling. Media er sterke i å sette standarder og normer, grunnlag for både forming av samarbeid og konflikt. Hver mediebedrift og bransje er som alle andre bedrifter og bransjer, kollektive forestillinger som muliggjør samarbeid, men også konkurranse mellom mennesker og interessegrupper.

Sterke historiefortellere er sterke normsettere
Media sin forestilling og respekt for universelle menneskerettigheter er nok den sterkeste påvirkeren for folk flest sin forståelse og respekt for menneskerettighetene. Kan det være at media ofter og tydeligere bør skjære igjennom når noen ytrer noe som ikke respekterer menneskerettighetene?

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter gjelder for alle bedrifter, og forventningene er størst til store og multinasjonale selskap, som mange mediebedrifter er del av.

Mennesker former alt rundt seg
Naturen, dyr, planter – alt – og seg selv – både kropp og hjerne. Vil vår vilje til å endre, skape og kontrollere bremse når vår evne til å utføre endring og kontroll øker?, spør Harari.

Det mest konservative er å endre vår levetid og livskvalitet, skjønnhet og lignende. Men vi kan gjøre mye mer. Vi kan lage biodynamiske kroppsdeler, endringer i den biologiske hjernen og immunforsvaret vårt. Enda mer radikalt er å gå bort fra det organiske og å konstruere uorganiske livsformer, immunforsvar og bevissthet.

Samarbeidet mellom ulike interessentgrupper er viktigst
En interessentgruppe vil og kan ikke forme de helhetlige tankene som vil forme fremtiden alene.

Hva gjør deg optimistisk, spør Cann Harari
At mennesker har overkommet alvorlige konflikter og trusler på fredelig vis før, for eksempel den kalde krigen. Denne overgangen var ikke et mirakel, men menneskelige, kloke beslutninger tatt i samarbeid. Menneskelig dumhet er kanskje ubegrenset, men det kan også menneskelig visdom være, svarer Harari.

Obs! Dette er mitt røffe notat der jeg har prioritert, oversatt og tilført egne tanker til en del av sesjonen med Cann og Harari. Vær en kritisk leser. Det kan hende jeg har misforstått eller utelatt viktige poenger, at viktige nyanser har gått tapt, eller at jeg ikke yter deres uttalelser rettferdighet. Jeg håper likevel at dette notatet er nyttig og et bidrag til samarbeid om utfordringer og muligheter vi har når det kommer til å forme fremtiden godt for alle.

Oliver Cann and Yuval Noah Harari at #WEF18
Oliver Cann and Yuval Noah Harari.

I tråd med dette kan man gjerne lese mer om overvåkning og forming av forestillinger om både fortid, nåtid, fremtid, Kina og Orwell her.

  • 2
  • 3
  •  
  •  
  •  
    5
    Shares