Working conditions and human rights protection.

Sosialt ansvar vs ansvar for å respektere menneskerettigheter

Kjært barn har mange navn, og det er definitivt mange ulike begreper og ord som brukes for eksempel til å ta sosialt samfunnsansvar.

Å sponse idrett eller kultur for barn er et eksempel på det jeg vil kalle å ta et sosialt ansvar i et lokalmiljø, samtidig som man vinner på bygging av merkevare og relasjon til kunder. Men om man for eksempel samtidig deler ut logoartikler som er produsert av barnearbeidere i et annet land, eller bryter menneskerettigheter i et lokalmiljø et annet sted, vitende eller uvitende, når man kunne unngått det gjennom forsvarlige undersøkelser, kan bedriften kalle seg sosialt ansvarlig da?

Ja, fordi sosialt ansvar er svakere, vagere og smalere enn det ansvar for å respektere menneskerettighetene er.

FNs veiledende prinsipper krever at næringslivet tar et større ansvar som strekker seg langt utover egne «hands-on»-operasjoner. Ansvaret til bedriften gjelder selv om de lot reklamebyrået sitt kjøpe inn reklameartiklene. Bedriften i eksempelet oppfyller ikke ansvar for å respektere menneskerettighetene – men inngår respekt for menneskerettighetene i sosialt samfunnsansvar?

FNs veiledende prinsipper er sterkere enn sosialt samfunnsansvar

I CSR – corporate social responsibility – på norsk samfunnsansvar, og ESG – environmental social governance – på norsk at selskaper tar hensyn til sosiale og miljømessige forhold og god praksis for selskapsstyring, er det viktig å merke seg S-en i midten, som står for social eller sosial.

Ordet sosial er ikke direkte lenket til menneskerettighetene. Men det er FNs veiledende prinsipper (FNVP). Menneskerettighetene er sterkere og mer omfattende enn det som ligger i ordet sosial. Ordet sosial er vagt, smalt og ikke tilknyttet et så sterkt skript som FNVP er.

Flere normer og standarder, med ulik bakgrunn

Tiltak og reglement for sosialt samfunnsansvar for næringslivet har i hovedsak vokst ut av næringslivet selv, mens FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter har vokst ut fra menneskerettighetsbeskyttende FN.

FNs veiledende prinsipper har blitt den rådende normen for næringsliv og menneskerettigheter.

De gjeldende standarder som bør tas i bruk av næringslivet, er i hovedsak:

  1. FNs veiledende prinsipper (FNVP)
  2. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
  3. FNs Global Compact, verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med mer enn 8000 deltakere, inkludert mer enn 5300 bedrifter fra 130 land.
  4. International Labour Organisation, ILOs åtte kjernekonvensjoner for et anstendig arbeidsliv, og ble etablert allerede i 1919.

Nr. 2, 3 og 4 viser til den første. En fyldigere, men ikke utømmende oversikt over andre initiativer og retningslinjer finnes her under regjeringen.no. Næringslivet har påvirket menneskerettighetsbeskyttelse positivt lenge, men styrking av ansvaret for å respektere dem trengtes – og ytterligere styrking er nok også nødvendig og ønsket av flere bedrifter.

FNs veiledende prinsipper er overordnet de andre, og har styrket næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene.

I denne utviklingen går det fra stor grad av frivillighet til et større ansvar med konkret henvisning til de omfattende universelle menneskerettighetene. Bedrifter skal vite og kunne vise at de arbeider med forsvarlig Human Rights Due Diligence i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Forventningene fra FN er dypere, mer omfattende og ansvarliggjørende enn andre regelverk for sosialt samfunnsansvar som ofte også er utviklet med utgangspunkt i næringslivet selv. Utviklingen vil gjerne gå ytterligere fra frivillighet til det obligatoriske i fremtiden. Slike ønsker er ytret av næringslivet selv, da det vil gjøre det vanskeligere for de som ikke bryr seg om sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene å utkonkurrere de som bryr seg. Men denne utviklingen er ikke gitt.

  • 1
  •  
  •  
  •  
  •  
    1
    Share