Vi leker ikke etikk

Gjør vi?

Dessverre trenger nok mange å reflektere mer over etikk, og øve mer på å kartlegge risiko for korrumperende mekanismer, innvirkning på mennesekrettigheter, dyrevelferd og miljøet.

Hadde ikke vi mennesker hatt evne til å tro på selvmotsigelser, så hadde vi ikke klart å skape komplekse samfunn og samarbeid, mener jeg Yuval Noah Harari har hevdet et sted. Det virker kanskje selvmotsigende. Men jeg kommer nå på eksempler på ulike slike selvmotsigelser.

Ofte klarer vi ikke å la være å gjøre en del som ikke er helt heldig. Jeg har gitt opp at jeg skal ha vilje og evne til å slutte å spise Dronning kokesjokolade selv om jeg vet at det nok ville være sunt for helsen min, samt at jeg er klar over at kakaoprodukter til tross for mye oppmerksomhet og Fair trade-innsats har høy risiko for menneskerettighetsbrudd i form av utnyttelse av barn og voksne, spesielt under innhøstingen av kakao. Så mye sjokolade som jeg har spist, så har jeg neppe unngått å kjøpe og spise noe som har blitt plukket av barnehender.

En gang etter krigen reiste min ene oldefar, Hans Vestre, fra Haramsøya til et departement i Oslo for å søke om tillatelse til å få importere noen varer som var nødvendige til pianoproduksjon ved orgelfabrikken deres. Først reise dit hjalp ikke. Ikke den andre heller. Da han kom nedtrykt ut av et kontor for andre gang, traff han på en som la hånden sin på skulderen hans og forklarte. «Du skjønner det, Vestre, de som kommer hit slik som deg, de har som regel med seg noe fint. I alle fall noe kjøtt eller egg…».

Oldefar hadde ikke noe å by noen i departementet, og hadde neppe bydd dem på noe om han hadde det heller. Han lekte ikke etikk selv om han drev butikk, slik jeg har lært ham å kjenne på ettermælet.

Etikk koster ofte noe om man vurderer noe kortsiktig og snevert. Men etikk og samfunnsansvar er livsviktige bærebjelker også for virksomhetene som ofte bruker uttrykket «vi leker ikke butikk» som unnskyldende forklaring når de ikke vil eller evner noe viktig som er større enn akkurat deres kjernevirksomhet.

Etikk og samfunnsansvarlige normer som tar vare på likeverdig menneskeverd, dyr, økosystemene og klimaet vi er avhengige av, gjør det mye enklere for alle å drive butikk – butikker som ikke er til skade, naturligvis. Ikke alle butikker er nyttige eller gode. Mafiavirksomhet er for eksempel ofte inntektsbringende for ganske mange familier, men skader flere. Vi kan heller ikke selge eller kjøpe alt det er marked for, kan vi vel? Da ville det nok blitt solgt mennesker, organer og utrydningstruede dyr åpenlyst. Grenser må settes.

Å omstille og endre seg selv, andre, virksomheter og samfunn er sjelden gjort på en dag. Men endring skjer kontinuerlig, ofte alt etter hva vi mennesker bestemmer oss for. Og da bør vi ikke leke etikk. Vi må stå sammen om å sørge for at etikk lønner seg. Dersom ville dyr og dyrevelferd hadde blitt vernet og respektert på såkalte våte markeder i Kina, og folke der hadde fått et annet levebrød eller støtte, så kunne vi ha forebygd pandemien som har kostet oss mye i menneskeliv og penger. Det er aldri en feil tid for å forebygge at lignende og annen skadelig urett gjentar seg.

Vestre orgelfabrikk. Et resultat av at tippoldefar Ludvig Vestre måtte avbryte medisinstudier på grunn av sykdom, og laget et orgel mens han var syk.