Yuval Noah Harari

Viktigst av alt er forestillingsevnen

Siden jeg lyttet til bøkene «Sapiens» og «Homo Deus» for omtrent et år siden, har jeg vært hektet på Yuval Noah Harari. Han er en historieprofessor og forfatter som systematiserer og tilgjengeliggjør biologiske, teknologiske, historiske og fremtidsorienterte perspektiver. Han beskriver oss mennesker oppklarende og tankeprovoserende. Han stripper oss for forestillinger og myter som vi kan stå i fare for å betrakte som realiteter og sannheter i for stor grad.

På ungdomsskolen sa ene læreren vår at vi måtte passe oss så vi ikke begynner å gruble for mye, over meningen med livet og slikt. Siden da har jeg grublet veldig mye over både det rådet, livet og det meste annet. Og læreren vår har rett i at grubling kan være tøft, sårt, vanskelig og risikofylt. Men bør vi la det være? Eller trene på det – sammen – i sunne former?

Er forestillingsevnen vår det viktigste vi har?
I dette ett år gamle intervjuet med Harari på «Torp» på NRK, starter Torp med å spørre Harari om hva det viktigste verktøyet til våre forfedre var, hjernen eller hendene våre. Harari svarer at forestillingsevnen vår var viktigst. Og forestillingsevnen vår er nok fremdeles det viktigste verktøyet vi har. Vi kan vel si at vi forestiller vi oss forskjellig med hjernen, former samarbeid gjennom fiksjon og kommunikasjon, og skaper realiteter med hendene.

Evnen til å finne på ting som ikke eksisterer noe sted utenom i historiene som vi forteller hverandre, er det som har gjort mennesker i stand til å samarbeide i stadig større antall. Alt samarbeid i stor skala, også i dag, er basert på myter. Guder, nasjoner, penger og menneskerettigheter – alle disse er fiksjonelle historier – våre egne påfunn.

– Harari

Slarvende sapiens dominans
Myter og sladder muliggjorde samarbeid og dominans over jorden. Mennesker er sosiale dyr som ikke klarer seg godt på egenhånd. Vi trenger tilhørighet til en stamme (eller flokk), og da trenger vi informasjon om de andre medlemmene for å kunne utvikle tillit til hverandre. For å muliggjøre overlevelse og reproduksjon har behov for utveksling av sosial informasjon, sladder, om du vil, bidratt til at vi har utviklet språk.

Vi sladrer og utveksler fremdeles sosial informasjon i stor grad, og det vi snakker mest om er ikke matematikk, historie eller filosofi, sier Harari. Vi slarver mest, og det er helt naturlig for mennesker, og ikke noe vi skal ha dårlig samvittighet for.

Vi, homo sapiens, utkonkurrerte andre da vi var best på sladder
Harari mener vi utkonkurrerte de fem-seks andre menneskeartene da vi var dem overlegne innen evnen til språk og lingvistikk. Vi var nemlig ikke sterkest, og vi hadde heller ikke størst hjerne. Det hadde neandertalerne. Men evnen til språk, slarving og fortelling av oppdiktede historier gjorde at vi kunne samarbeide bedre og i mye større antall enn neandertalerne gjorde. Vi vet ikke hvorfor sapiens utviklet disse evnene og neandertalerne (antagelig) ikke gjorde det.

Evne til samarbeid slår intelligens
Til og med om du er et veldig intelligent individ, så hjelper det deg ikke mye om du ikke kan samarbeid med andre. Neandertalerne forsvant, men deres genom lever videre i noen av oss, så vi har hatt «fruktbare relasjoner» med dem for 30-40 000 år siden, om vi kan kalle det det. Om relasjonene mellom disse to menneskeartene var preget av tvang eller kjærlighet, er usikkert.

Andre dyr kommuniserer om konkret virkelighet, mens mennesker kan konstruere oppdiktet virkelighet gjennom språk. Slik oppsto for eksempel religioner og forestillinger om himmel eller helvete etter døden. Det som gjør menneskers samarbeidsnettverk så sterke er evnen til å skape myter som millioner av mennesker kan tro på. Slik kan vi samarbeide uten at vi kjenner hverandre. Vi er antagelig det eneste dyret som kan skape og tro på slike historier.

Myter er makt
Myter og historiefortelling er grunnlaget for alle samarbeid i stor skala. Når alle tror på den samme historien, kan de følge de samme normene og lovene uten at de trenger å kjenne hverandre.

Den sterkeste kollektive forestillingen vi har er penger. Penger er ikke en objektiv realitet, men er likevel et verdensomspennende samarbeidssystem. 90% av pengene våre er til og med kun digitale i dag.

Vi kan ikke ta og kjenne på digitale penger, lagre dem i madrassen eller sparebøssen. Men vi tror på dem, bruker, sparer og låner dem daglig. Jeg kan til og med tenke på «kostnaden» det har at jeg bruker tid på å skrive dette. Jeg kan ta meg i å lure på verdien av denne tiden, om jeg kunne ha priset denne tiden, eller om jeg «skylder» noen noe for denne tiden jeg har brukt. Om noen ikke har nytte av noe en annen har skapt, er det da verdiløst? Jeg skriver dette da jeg håper å bidra til at forestillingen om universelle menneskerettigheter kan bli like sterk og velfungerende som forestillingen om penger er.

En global verden
Vi lever i en globalisert verden, og alle de store problemene våre er globale i dag, enten det gjelder klimaendringer, finanskrise, utviklingen av kunstig intelligens. Ingen land er uavhengige, ingen er uberørte av slike utfordringer, og ingen kan løse dem på egenhånd. Alle er til en viss grad avhengige av globale samarbeidsnettverk.

Verdensperspektivet er nødvendig og savnet. Forestillingen om grenser er blitt svekket, og vi trenger en global tilnærming til verdenshistorien. En slik tilnæring formidles sjelden, for eksempel i skolen, sier Harari. Samtidig erfarer Harari at mennesker rundt omkring i verden er opptatt av og skremmes av de samme problemene og farene. Dette bekrefter tankene om globalisering.

Nåtiden er relativt fredelig
Før kunne inntil 10% av verdensbefolkningen bli drept av andre mennesker. I dag er gjennomsnittstallet for drap ca. 1,5%. Men i dag er det flere som dør på grunn av at de begår selvmord eller at de spiser for mye, enn antallet som dør av krig og kriminalitet kombinert. Særlig i den vestlige verden. For hvert offer for terrorangrep i vesten, er det tusen som dør av livsstilssykdommer forårsaket av overspising. Ut fra et slikt perspektiv er MacDonalds en større trussel enn Al-Quaida er.

Avtagende voldstendens
Den avtagende voldstendensen i verden har dyptliggende årsaker. En av dem er vår gjensidige frykt for atomkrig. Slik sett har atomvåpen vært en av tidenes beste oppfinnelser, mener Harari. De gjorde ende på krig mellom supermakter. Siden 1945 har det ikke vært direkte kamper mellom dem, og uten atomvåpen hadde en 3. verdenskrig vært nærmest uunngåelig, mener han. Atomvåpen gir oss åpenbart ingen garanti for fremtiden, men så langt har de fungert (på den måten at de gjør krig, som i væpnet konflikt, rett så umulig eller usannsynlig. Stormakter har nok vært i konflikt gjennom stedfortredere, må det legges til, som Torp er inne på. Harari vil naturlig nok se på større mønstre og ha begrenset tid til å gå veldig nøye til verks i dette formatet.)

Endringer i økonomiens vesen
En annen årsak til nedgangen av væpnede konflikter mellom land, er endringer i økonomiens vesen. Gjennom historien har økonomiske goder vært materielle: gullgruver, jordbruksland, slaver, fe – rikdommer man kan vinne med makt. Da kan krig være økonomisk gunstig. I dagens verden er viktige økonomiske goder i stadig økende grad kunnskap og kulturell kapital. Det kan ikke tas med makt. Om Kina invaderer Silivon Valley, vil de ikke oppnå noen ting. Det er ingen silisiumgruver der.

Hiroshima og Nagasaki
Harari argumenterer for at oppfinnerne av atomvåpen kunne vært verdige en fredspris siden oppfinnelsen av atomvåpen holder stormaktene unna å skape en tredje verdenskrig. Torp spør Harari om om ikke dette er et kynisk syn, siden de to atombombene som amerikanerne slapp over Hiroshima og Nagasaki drepte og skadet hundretusener av mennesker. Harari mener derimot at disse bombene forkortet krigen og sparte hundretusener av liv, hovedsaklig japanske sivile, og Torp skyter inn at amerikanerne hevder det sparte en million amerikanske soldaters liv.

Endrede spilleregler og klima
De som skapte atombomben har antagelig bidratt til at en tredje verdenskrig ikke har brutt ut de siste 70 årene. Atomvåpen har endret spilleregler og klimaet land i mellom. Freden som er skapt de siste tiårene er uten tidligere sidestykke. Før har fred betydd «midlertidig opphold i krigene». Fred var fravær av krig. Nå er krig «umulig» eller usannsynlig. I store deler av verden regner vi ikke med at vi vil være i krig innen nærmeste fremtid. Men i Midtøsten er det som før, «jungelens lov». Der er krig mulig når som helst.

Intelligent design
Bioteknologi og informatikk gir oss muligheter til å «dekode» kroppen og hvordan mennesker og levende organismer fungerer, og gir oss muligheten til å manipulere og forbedre oss/dem. I fire milliarder år styrte lovene om naturlig utvalg livet på jorden. Nå blir dette utfordret av intelligent design.

Vi står overfor en ny epoke. Nå er det mulig at livet ikke lenger kun består av organisk materie, men at det sprer seg over i det uorganiske. Vi utvikler muligheter til å begynne å skape ikke-organiske livsformer, for eksempel silisiumbasert liv, eller livsformer som vil eksistere i datamaksiner og virtuelle virkeligheter.

En historisk og biologisk revolusjon
Om dette skyter fart, blir det den største biologiske og historiske revolusjonen siden livet ble til. Om ikke menneskeheten utsletter seg selv gjennom atomkrig eller miljøkatastrofer, mener Harari sjansene er store for at vi i løpet av ett eller to århundre, vil gå inn i en epoke kjennetegnet av intelligent design og uorganiske livsformer. Om ikke vi har utslettet oss selv, vil vi ha oppgradert oss selv til noe nytt, mener Harari om menneskene. Og fremtidens oppgraderte mennesker vil være mye mer ulike dagens mennesker enn det dagens mennesker var ulike neandertalerne, spår han.

Med mulighet til å forandre på menneskekroppen og -sinnet, får man også muligheten til å endre på driftene og forestillingsavnen vår. Et vesen som lever nå vil ikke ha evne til å forstå hvordan verden vil være når man har slike muligheter. Vi vil bryte ut av de biologiske begrensningene som har hemmet og vernet oss til alle tider.

Fremtidens produksjon: kropper, hjerner og sinn?
Opp gjennom historien har vi hatt utallige revolusjoner innen teknologi, økonomi og politikk, men menneskeheten selv har vært uforanderlig. Vi har grunnleggende sett de samme kroppene, hjernene og grunnleggende sinnsevnene som vi hadde i det gsamle Egypt eller i steinalderen. Neste revolusjon vil endre på det. Hovedproduktene i den ny økonomien blir ikke tekstiler, kjøretøy og våpen, men kropper, hjerner og sinn. Det er det vi kommer til å lære oss å produsere.

Det starter og ender med forestillingsevnen vår. Vi må bruke den godt og ansvarlig.

  •  
  •  
  •  
  •  
  •