Henger menneskerettighetsstandarden med på vår teknologiske og bioteknologiske utvikling?

Før samlet vi oss ved bålet om kvelden. Der fortalte vi historier, lo, gråt, utvekslet informasjon og idéer. I flokker med hierarkisk eller flat struktur.

Noen historier skaper myter. Noen historier er basert på myter. Noen er basert på fakta. Noen er ekte nyheter. Noen er falske. Noen er myter. Noen er en miks.

Alt er skapt, fortolket og gjengitt av mennesker. Og nå til dags, av noen roboter også, ikke sant, Siri?

Når var «æraen av sannhet»?, spør Yuval noah Harari. Den har vel gjerne aldri funnes? Vil den finnes?

Historiene vi skaper, tror på, mistror og formidler betyr mye for oss alle. De inneholder alle våre mulige varianter av intensjoner. Og dømmekraft.

Vi samles ved en elv av informasjon og historier

Lys fra flammer flakker ikke lenger regelmessig over ansiktene våre. Det er lys fra smarte maskiner som lyser oss opp. Og opplyser oss. Om det vi vil vite. Om historiene vi vil høre. Historiene vi velger å høre, skape, gjenfortelle og bygge videre på.

Vi forteller. Vi lytter. Vi behandler informasjon. Vi er som algoritmer. Vi behandler data. Vi finner mønstre. Vi føler. Alene. Og sammen. Til og med i selskap av kunstig intelligens som lærer av våre mønstre.

Men blir vi opplyst?

Mange av oss har frihet og mulighet til å velge historiefortellere. Eller til å velge å fortelle historier. Eller tie. Enten det er fakta eller myter. Eller spørsmål og ufullstendig undring. Vi har også lov å ta feil.

Så lenge ikke andre må lide

Jeg håper alle vil fortelle og lytte til historier som respekterer og beskytter universelle menneskerettigheter. Og konstruktivt og lojalt kritisere de som ikke gjør det.

Vi har alle behov og ansvar for å skape norm og kultur for menneskerettighetsstandarden

En standard som trenger rettstaten og demokratiet. Som igjen er avhengige av at maktfordelingsprinsippet fungerer.

Hva er vi uten slikt? Hva vil vi være uten en standard som gir hver av oss et sett grunleggende rettigheter som skal være ukrenkelige?

Kunstig intelligens, maskinlæring og teknologisk effektivisering kan gjøre mange av oss overflødige som arbeidere med det arbeidet vi hadde. Hva er vi om vi er irrelevante som arbeidere slik vi har definert lønnet arbeid de siste hundreår?

Vil vi bruke kunstig intelligens, maksinlæring og effektivisering til å forbedre eller forringe respekt og beskyttelse av menneskerettigheter?

Vi kan ikke spå veldig nøyaktig om fremtiden. Men vi må forsøke å forstå årsaker og virkninger, muligheter og utfordringer og slik at vi former nåtiden og fremtiden på ansvarlige måter. Dersom vi ikke passer på hverandres verdi og likeverd, så kan det bli uhyrlig. Det vet vi av historien og samtiden vår.

Hva velger vi å måle?

Vår verdi som mennesker må ikke defineres utelukkende ut fra vår nytte målt i økonomiske perspektiver. Vi trenger å snakke om vekst og utvikling for måloppnåelse av menneskerettigheter.

Slik bioteknologi og kunstig intelligens utvikler seg, vil vi kunne forbedre mennesker og mulig lage supermennesker. Det er til og med spådd at mennesker, slik vi kjenner dem, ikke vil finnes om noen generasjoners tid.

  •  
  •  
  •  
  •  
  •